Doctor Who: Into the dalek -SPOILERS

Som nevnt i tittelen-spoilers! Det er ikke for sent å snu!

last ned

Right. Denne episoden følte jeg var veldig lik den hvor Rose og 9 møter en dalek i undergrunnsamlingen til han som har litt Tony Stark-envy,minus sjarmen. Episoden heter DalekEn dalek som trenger hjelp. En dalek som kaller Doktoren ond. You would make a good dalek. Dette var en veldig lik episode. Doktoren forsøker å lære noe om daleker, og lærer av Clara at han må tenke outside the box for å klare å overleve. Jeg syns jeg så en veldig kjent crack in the wall, men er litt usikker.. men enn hvis det var det?

Selvfølgelig så vi noen få sekunder av Missy i himmelen hvor hun serverte te og obskøne mengder kaker. Jeg må innrømme at jeg ikke likte henne. Mest fordi jeg ikke liker ti-sekunders skurker. Jeg er like lite klok på henne nå som før, men kanskje det bygger seg opp til en slags «møt alle som har forulykket for din hånd, i denne regenerasjonen» noe ala Shiras prøvelser i Sagaen om Isfolket? (Bok 17) Capaldi var litt lite i fokus denne episoden syns jeg, men greit nok å la Clara skinne. (Forutser for øvrig en Clara-sentrert blå og rosa shipfest på tumblr,bare så det er sagt.)

Jeg likte den, og kanskje spesielt der hvor han sier «There must be more». Men jeg liker ikke at det virker som om Clara skal slutte, bare pga en dude. Det er ..altså. Nei. Ukult. Men vi får se. Capaldi som the doctor er høyt oppe. 9 og 10 var alltid høyest oppe for meg, men dæven om ikke 12 allerede er det. Ikke et vondt ord om 11 fra meg, han vant meg over i snutten under, men Capaldi er definitivt godkjent. Gleder meg til neste helg!

7 kommentarer

Filed under Fangirling, Film og TV

Den 13.disippel

last ned (1)

ISBN: 9788203356223
Lånt på biblioteket.
Lenke til boka på bokelskere og goodreads.

Omtale fra forlaget

KAPERNAUM, 1978: En israelsk arkeolog avdekker en grav fra oldtiden. Samme dag forsvinner han sporløst. Det militære overtar utgravningen og forsegler gravkammeret.OSLO, 2014: På dødsleiet trygler en kollega av den nervesvake, underfundige og albino arkeologen Bjørn Beltø om hjelp. Samtidig blir hennes mann og sønn overfalt av ukjente gjerningsmenn.

Tom Egeland, en av mine norske favoritter, har skrevet bok fem i Bjørn Beltø-serien. Jeg er jo som kjent, fan av den, og kanskje ikke noe særlig objektiv, men denne boka smakte ikke like godt som de forrige. Det var et par setninger som stakk seg ut tidlig i boka, som irriterte meg. Det var en gammelmodig holdning herr Beltø hadde.

s.13 «De færreste ville klare å gjette at de er et par. Ingen av dem fremstår som homofile eller feminine. Tvert imot.»

Denne setningen irriterte meg så mye at jeg ikke leste videre på en hel uke. Sånn er nå jeg. Men så kommer han også med beskrivelser som dette;

s.259 «Advokat Weidemann er stor som en stegosaurus, nærmere to meter høy og bred som en buss over skuldrene.»

Et fint parti jeg likte;
s.376 «Å bli forlatt var min barndoms dulgte redsel. (…) Jeg tror aldri jeg røpet frykten for å bli forlatt for mamma eller pappa,som om det å ytre ordene i seg selv ville så en forrædersk spire i dem.»

Men det som skjedde etterhvert…var at jeg likte slutten. Så dette er kanskje ikke den Beltø-boka jeg likte best. Men den har den slutten jeg har likt best.

Det var også et hjerteskjærende lite stykke i boka, håper bildet er tydelig nok.

10645188_737804589618471_4652801791276756709_n

 

For flere smakebiter, klikk dere inn på Flukten fra virkeligheten-bloggen.

Flukten 

16 kommentarer

Filed under Bøker, Bøker og lesestoff, Smakebit på søndag

Doctor Who: Deep Breath (Spoilers!)

Jeg har ikke lest manuskriptene som lekket på nett nylig, eller snuttene, og har unngått det meste av Who-relaterte nytt for å være så blank som mulig. (Det er mest gøy.) Har du ikke sett den eller lest nyhetene, og har tenkt å følge med på Doctor Who – ikke les videre.

its-all-about-to-change-doctor-who-series-8-episode-1-to-be-screened-in-cinemas-around-the-world

Jeg likte den.  Elsket den, for å være mer nøyaktig.

Men åh,det var foreshadowing der jeg ikke liker. Ting som får meg til å tenke at denne doktoren (og kanskje hele serien) kommer til å ta slutt snart. Talen han hadde med clockworkmannen, speilet..den talen han egentlig holdt til seg selv på en måte. «It has to end» (?). Eller betyr det bare at _denne_ doktoren varer kort, for har ikke Moffat sagt at ‘alle tar feil om hvilken regenerasjon han er’ ?

Jeg likte at jeg så Eleven i måten han spilte på først, og så ble mer og mer seg selv, og i en kort stund likte jeg Clara også,når hun svarte Vastra.Jeg likte måten de angrep Capaldi på,hvordan han har vært der før. «I have attack eyebrows!» Likte jeg. Skotsk, det likte jeg. Round things. Jeg liker det. Gallifreyan skrift inne i Tardisen.. interessant.  Nod til Amy, til Handles, til gamle regenerasjoner.. Capaldi var fab, gleder meg til å få se mer av 12.

Introen var briljant, og visstnok lagd av en fan – well done!

To ting jeg ikke likte;

Androiden som drar til The Promised Land/Heaven..No.

Missy. Her kunne jeg ranta lenge selv om det var en kort snutt, og jeg tenkte nonono,IKKE ødelegg nå. Meh.

Men så var det det hjerteknusende øyeblikket hvor man nesten ser Eleven i Twelve, når han sier Just see me, og den mest awkwarde klemmen på denne siden av Voldracomort. Jeg blir litt irritert over den «du skal ikke dømme», og så kommer det en eldre utseende dame som skal være kjæresten hans? Fordi det er greit å date en på 900 år,give or take a millenium, så lenge han ser ung ut? Åh,nei. Der faila de pittelitt. Om de ikke bare lurer oss og hun er en gal stalker,da.  Who knows, det er Moffat. Vel, det var min korte og usammenhengende rant om denne første episoden jeg bare har lyst til å se en gang til nå med en gang. God natt!

 

7 kommentarer

Filed under Fangirling, Film og TV

Lørdagslitteratur #16 – The road av Cormac McCarthy

6746212

Jeg ble anbefalt denne boka av en venninne når jeg nevnte at jeg hadde tenkt å se filmen. Jeg har lest boka, selv om det tok lenger tid enn forventet, og jeg må innrømme det, det er en tung bok, men den er full av gullkorn og ting som virkelig setter seg.

If you break little promises, you’ll break big ones.

Noe av det fineste jeg har lest noen gang, er disse smakebitene.

I had this penguin that you wound up and it would waddle and flap its flippers. And we were in that house that e used to live in and it came around the corner but nobody had wound it up and it was really scary.

Hvem har ikke hatt sånne mareritt? Det er små biter av gjenkjennelse i det, som gjør det lett å føle med de to navnløse figurene.

Borrowed time and borrowed world and borrowed eyes with which to sorrow it.

Vakkert. Og til sist, mine to favorittbiter, som jeg ble sittende å lese om igjen noen ganger fordi den satte seg et sted i brystkassa der sannheten bor.

When your dreams are of some world that never was or of some world that never will be and you are happy again then you will have given up.

Boka i seg selv er tung, det er mye grimt, og den er vond på flere plan – men det er et lite håp i den. Det skumleste med denne boka er vel det at den føles så sannsynlig. Man får en slags «ja,sånn,kommer det til å skje»-følelse. Det tyngste i boka er vel at de virkelig grimme tingene ikke blir dvelt ved eller utbrodert, men de blir konstatert. «Sånn er det nå». Det gjør at det føles ekte. Jeg har ikke sett filmen ennå, men jeg kommer til å se den. Etter hvert.

 He thought each memory recalled must do some violence to its origins. As in a party game. Say the word and pass it on. So be sparing. What you alter in the remembering has yet a reality,known or not.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bøker og lesestoff, Smakebit på søndag

Karpe diem på midnattsrocken

Det første jeg ser når jeg har fått scanna billetten min og gått inn på festivalområdet, er en fyr som er så dritings at han står og svaier mens han later vannet, for så å ramle rett oppi det. Jeg skal være ærlig, jeg fikk litt «dette er ikke min greie, jeg vil hjem»-panikk. Jeg er som sagt før, ikke spesielt glad i mengder med folk,spesielt ikke de som drikker.10502009_714990418566555_779117591742524686_n10547408_714990755233188_3003768535988623081_n

Fikk nå ruslet meg frem til første rad, og kjente melkesyra sprenge litt, det er en stubb å gå på mine stutte bein. Jeg tok få bilder. Det er begrensa hvor interessert man er i å ta bilder når man heller kan hoppe og sprette og gaule. Skulle vel sånn egentlig se Helbillies også, men selv om de er bra så var festivalpass for èn konsert – den konserten – verdt det. Karpe leverte som bare det – ikke at jeg forventa noe annet egentlig, de var enda bedre enn de var i Hammerfest. Something Sally og DJen som heter Marius leverte også, og det var fotografer over hele, blant annet akam1k3, som kjent fra boka Dødtid, blant annet. Sjekk ut bildene hans!

Det ble ekstra sanger og en smule stagediving på slutten – for å quote Borat – Great success!
Men midnattsrocken…njei. Jeg tror ikke festival er min greie.

10540404_714990315233232_1831861085187711918_n10540362_714990095233254_2324604554219715097_n

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse

Fredagsfilm #22 – Django Unchained

«I like the way you die, boy.»

Django_Unchained_Poster

 

Django unchained (2012)

Sett på: Viaplay

At jeg liker Tarantino og voldsfilmer er vel ikke akkurat landets best bevarte hemmelighet, og liker du ikke Tarantino eller voldsfilm tror jeg du skal lete et annet sted enn i dette innlegget etter noe å bedrive på fredagskvelden. Dette er den mest ubehagelige filmen han har laget, som jeg har sett, kanskje fordi den inneholder slaveri og holdninger som er rimelig motbydelige. Vold er man vant til å se på film, men jeg reagerer faktisk mer på ordbruken i filmen,med unntak av to scener,  – kanskje fordi det er et av de få tabuene som er igjen? Jeg orker ikke beskrive plottet eller så veldig mange scener så nøye, det er Tarantino og du vet hva du får; det er corny gore, og gore som får magen til å vrenge seg, småteite cheesy lines av og til, og noen scener så episke at du sitter gjennom 2,5time bare for dem, lett. Leonardo diCaprio er bedre i denne enn i noe jeg har sett ham  i før, riktig motbydelig figur. Jamie Foxx spiller slaven Django, og han er overraskende bra, han er badass som bare det. (Pinlig å innrømme, han har en imponerende liste over ting han har jobbet med på imdb, og jeg hadde ikke sett noe annet enn Django. Han har også en låt med Kanye West du garantert har hørt om du har vært i siviliasjonen siste ti åra.) Christoph Waltz briljerer og Samuel L. Jackson er nesten ugjenkjennelig, Kerry Washington var nok et nytt blad for meg – det vil si, hun har hatt småroller i ting jeg har sett, men kun det.

Jeg elsket denne filmen, og jeg kommer garantert til å se den ørten ganger, som med så mye annet av Tarantino. Klart hans beste av de nyere.  Som sagt, om du ikke liker Tarantino ellr voldelige filmer er ikke dette noe for deg. At all. Selv om jeg ville sett den likevel. For den er såpass bra, i min mening. God helg!

Terningkast: 6.

Trailer:

 

 

10 kommentarer

Filed under Film og TV, Fredagsfilm

Di derre / Alta Soul og BluesFestival

10371701_701167966615467_6188722465388516048_n

Jeg hadde en fantastisk kveld i går. Jeg var på Alta soul og blues festival, med ett formål, og det var å få sett Di derre som jeg har likt siden mamma kjøpte den første cden deres. Den kom i 1993, da jeg var åtte år. Jeg forsto ikke alle tekstene slik jeg gjør nå, naturligvis, men Di derre er det eneste, tror jeg, bandet som har blitt værende i musikksmaken min i alle de åra. Jeg hørte litt på noen av de andre som skulle spille på festivalen i forkant, og det var bra musikk, uten tvil. Men jeg er ikke spesielt glad i folkemengder, og spesielt ikke folkemengder der storparten er berusa, så jeg kom, så Di derre og dro hjem. (Fikk med en låt fra de her også- fikk litt Hovigs hangar feeling av dem) Og det var verdt en dagsbillett – uten tvil. Liten klaps på lanken til festivalen som endra spilletid på bandene i siste liten, lå vel noe i det jo Nesbø sa fra scenen: «Noen av banda etter oss er gamle og vil legge seg tidlig». Det var på håret at jeg fikk sett dem!

Bildene jeg tok med telefonen var få og ikke bra så jeg legger bare ut et par. Jeg kom noen minutter før de skulle begynne, men Pussycats var visst litt forsinket så det var tomt foran scenen.10418476_701168009948796_6361946711684735478_n

Jeg tuslet helt foran, sammen med en eldre dame jeg kom i snakk med. Rakk å høre den ene låta Pussycats har som jeg har hør før – Ebb tide. Når de var ferdige, og folk hadde kjøpt ølen sin eller drinken, for det var stort utvalg så det ut som, kom det en del folk. Hvor mange vet jeg ikke, men på festivalens hjemmeside sto det at det var over 1000. Det runget ganske intenst når publikum sang med ihvertfall. Og Jo Nesbø er en blanding av sirkusdirektør og klovn, eier scenen og publikum med sine kommentarer og spillopper, som man jo vet er godt øvd inn, gjort tusen ganger før – men det føles ikke sånn. Et eksempel når han sier at ene fyren i bandet har bursdag, hvorpå publikum begynner å synge bursdagsangen for ham, selv om han vel har bursdag i mars. Det er gøy og det er fart, og når det er stille og vakkert, som i Håp, er det likevel høyt, fordi publikum svarer. Så fikk jeg ikke høre Slå meg på, eller Børs cafe, siste er vel det noen eldre rockere som får ta skylda for. Men jeg fikk høre alle de andre,Erik Vea, Jakka mi, Håp, Faren til Ivar (som de avslutta med), Rumba med Gunn (som ljomet, det var helt sykt med liv da), Jenter (som det var like mye liv på) og mange fler. Og om Jo Nesbø er sirkusdirektøren er Unni Wilhelmsen sirkusprinsessen. Hun spiller godt, og korer fint, og hun ser jo ut som en sirkusprinsesse med flosshatt, glitrende lilla jakke,og vakker kjole. Var litt redd for at stemmen hennes, som jo er vakker og nokså særegen, skulle det gjøre vant musikk uvant, men det var forbausende lite lyd av henne. Hun lot til å trives, men jeg tror de frøs alle sammen. Ikke så rart i 4-5 grader og vind. Gøy å kunne gaule med til hver eneste sang som kom, jeg hadde bent frem en fantastisk kveld. Håper å få sett dem en gang til før de gir seg helt!

10366032_701168153282115_6808252242646163990_n1907710_701168173282113_5740032259509526372_n

Her er bildealbumet (jeg er også med der faktisk) til festivalen.

Her er omtalen fra Altaposten og bildeserien.

Her er Finnmark Dagblads bildeserie.

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse, Musikk