Lørdagslitteratur #16 – The road av Cormac McCarthy

6746212

Jeg ble anbefalt denne boka av en venninne når jeg nevnte at jeg hadde tenkt å se filmen. Jeg har lest boka, selv om det tok lenger tid enn forventet, og jeg må innrømme det, det er en tung bok, men den er full av gullkorn og ting som virkelig setter seg.

If you break little promises, you’ll break big ones.

Noe av det fineste jeg har lest noen gang, er disse smakebitene.

I had this penguin that you wound up and it would waddle and flap its flippers. And we were in that house that e used to live in and it came around the corner but nobody had wound it up and it was really scary.

Hvem har ikke hatt sånne mareritt? Det er små biter av gjenkjennelse i det, som gjør det lett å føle med de to navnløse figurene.

Borrowed time and borrowed world and borrowed eyes with which to sorrow it.

Vakkert. Og til sist, mine to favorittbiter, som jeg ble sittende å lese om igjen noen ganger fordi den satte seg et sted i brystkassa der sannheten bor.

When your dreams are of some world that never was or of some world that never will be and you are happy again then you will have given up.

Boka i seg selv er tung, det er mye grimt, og den er vond på flere plan – men det er et lite håp i den. Det skumleste med denne boka er vel det at den føles så sannsynlig. Man får en slags «ja,sånn,kommer det til å skje»-følelse. Det tyngste i boka er vel at de virkelig grimme tingene ikke blir dvelt ved eller utbrodert, men de blir konstatert. «Sånn er det nå». Det gjør at det føles ekte. Jeg har ikke sett filmen ennå, men jeg kommer til å se den. Etter hvert.

 He thought each memory recalled must do some violence to its origins. As in a party game. Say the word and pass it on. So be sparing. What you alter in the remembering has yet a reality,known or not.

Legg igjen en kommentar

Filed under Bøker, Bøker og lesestoff, Smakebit på søndag

Karpe diem på midnattsrocken

Det første jeg ser når jeg har fått scanna billetten min og gått inn på festivalområdet, er en fyr som er så dritings at han står og svaier mens han later vannet, for så å ramle rett oppi det. Jeg skal være ærlig, jeg fikk litt «dette er ikke min greie, jeg vil hjem»-panikk. Jeg er som sagt før, ikke spesielt glad i mengder med folk,spesielt ikke de som drikker.10502009_714990418566555_779117591742524686_n10547408_714990755233188_3003768535988623081_n

Fikk nå ruslet meg frem til første rad, og kjente melkesyra sprenge litt, det er en stubb å gå på mine stutte bein. Jeg tok få bilder. Det er begrensa hvor interessert man er i å ta bilder når man heller kan hoppe og sprette og gaule. Skulle vel sånn egentlig se Helbillies også, men selv om de er bra så var festivalpass for èn konsert – den konserten – verdt det. Karpe leverte som bare det – ikke at jeg forventa noe annet egentlig, de var enda bedre enn de var i Hammerfest. Something Sally og DJen som heter Marius leverte også, og det var fotografer over hele, blant annet akam1k3, som kjent fra boka Dødtid, blant annet. Sjekk ut bildene hans!

Det ble ekstra sanger og en smule stagediving på slutten – for å quote Borat – Great success!
Men midnattsrocken…njei. Jeg tror ikke festival er min greie.

10540404_714990315233232_1831861085187711918_n10540362_714990095233254_2324604554219715097_n

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse

Fredagsfilm #22 – Django Unchained

«I like the way you die, boy.»

Django_Unchained_Poster

 

Django unchained (2012)

Sett på: Viaplay

At jeg liker Tarantino og voldsfilmer er vel ikke akkurat landets best bevarte hemmelighet, og liker du ikke Tarantino eller voldsfilm tror jeg du skal lete et annet sted enn i dette innlegget etter noe å bedrive på fredagskvelden. Dette er den mest ubehagelige filmen han har laget, som jeg har sett, kanskje fordi den inneholder slaveri og holdninger som er rimelig motbydelige. Vold er man vant til å se på film, men jeg reagerer faktisk mer på ordbruken i filmen,med unntak av to scener,  – kanskje fordi det er et av de få tabuene som er igjen? Jeg orker ikke beskrive plottet eller så veldig mange scener så nøye, det er Tarantino og du vet hva du får; det er corny gore, og gore som får magen til å vrenge seg, småteite cheesy lines av og til, og noen scener så episke at du sitter gjennom 2,5time bare for dem, lett. Leonardo diCaprio er bedre i denne enn i noe jeg har sett ham  i før, riktig motbydelig figur. Jamie Foxx spiller slaven Django, og han er overraskende bra, han er badass som bare det. (Pinlig å innrømme, han har en imponerende liste over ting han har jobbet med på imdb, og jeg hadde ikke sett noe annet enn Django. Han har også en låt med Kanye West du garantert har hørt om du har vært i siviliasjonen siste ti åra.) Christoph Waltz briljerer og Samuel L. Jackson er nesten ugjenkjennelig, Kerry Washington var nok et nytt blad for meg – det vil si, hun har hatt småroller i ting jeg har sett, men kun det.

Jeg elsket denne filmen, og jeg kommer garantert til å se den ørten ganger, som med så mye annet av Tarantino. Klart hans beste av de nyere.  Som sagt, om du ikke liker Tarantino ellr voldelige filmer er ikke dette noe for deg. At all. Selv om jeg ville sett den likevel. For den er såpass bra, i min mening. God helg!

Terningkast: 6.

Trailer:

 

 

10 kommentarer

Filed under Film og TV, Fredagsfilm

Di derre / Alta Soul og BluesFestival

10371701_701167966615467_6188722465388516048_n

Jeg hadde en fantastisk kveld i går. Jeg var på Alta soul og blues festival, med ett formål, og det var å få sett Di derre som jeg har likt siden mamma kjøpte den første cden deres. Den kom i 1993, da jeg var åtte år. Jeg forsto ikke alle tekstene slik jeg gjør nå, naturligvis, men Di derre er det eneste, tror jeg, bandet som har blitt værende i musikksmaken min i alle de åra. Jeg hørte litt på noen av de andre som skulle spille på festivalen i forkant, og det var bra musikk, uten tvil. Men jeg er ikke spesielt glad i folkemengder, og spesielt ikke folkemengder der storparten er berusa, så jeg kom, så Di derre og dro hjem. (Fikk med en låt fra de her også- fikk litt Hovigs hangar feeling av dem) Og det var verdt en dagsbillett – uten tvil. Liten klaps på lanken til festivalen som endra spilletid på bandene i siste liten, lå vel noe i det jo Nesbø sa fra scenen: «Noen av banda etter oss er gamle og vil legge seg tidlig». Det var på håret at jeg fikk sett dem!

Bildene jeg tok med telefonen var få og ikke bra så jeg legger bare ut et par. Jeg kom noen minutter før de skulle begynne, men Pussycats var visst litt forsinket så det var tomt foran scenen.10418476_701168009948796_6361946711684735478_n

Jeg tuslet helt foran, sammen med en eldre dame jeg kom i snakk med. Rakk å høre den ene låta Pussycats har som jeg har hør før – Ebb tide. Når de var ferdige, og folk hadde kjøpt ølen sin eller drinken, for det var stort utvalg så det ut som, kom det en del folk. Hvor mange vet jeg ikke, men på festivalens hjemmeside sto det at det var over 1000. Det runget ganske intenst når publikum sang med ihvertfall. Og Jo Nesbø er en blanding av sirkusdirektør og klovn, eier scenen og publikum med sine kommentarer og spillopper, som man jo vet er godt øvd inn, gjort tusen ganger før – men det føles ikke sånn. Et eksempel når han sier at ene fyren i bandet har bursdag, hvorpå publikum begynner å synge bursdagsangen for ham, selv om han vel har bursdag i mars. Det er gøy og det er fart, og når det er stille og vakkert, som i Håp, er det likevel høyt, fordi publikum svarer. Så fikk jeg ikke høre Slå meg på, eller Børs cafe, siste er vel det noen eldre rockere som får ta skylda for. Men jeg fikk høre alle de andre,Erik Vea, Jakka mi, Håp, Faren til Ivar (som de avslutta med), Rumba med Gunn (som ljomet, det var helt sykt med liv da), Jenter (som det var like mye liv på) og mange fler. Og om Jo Nesbø er sirkusdirektøren er Unni Wilhelmsen sirkusprinsessen. Hun spiller godt, og korer fint, og hun ser jo ut som en sirkusprinsesse med flosshatt, glitrende lilla jakke,og vakker kjole. Var litt redd for at stemmen hennes, som jo er vakker og nokså særegen, skulle det gjøre vant musikk uvant, men det var forbausende lite lyd av henne. Hun lot til å trives, men jeg tror de frøs alle sammen. Ikke så rart i 4-5 grader og vind. Gøy å kunne gaule med til hver eneste sang som kom, jeg hadde bent frem en fantastisk kveld. Håper å få sett dem en gang til før de gir seg helt!

10366032_701168153282115_6808252242646163990_n1907710_701168173282113_5740032259509526372_n

Her er bildealbumet (jeg er også med der faktisk) til festivalen.

Her er omtalen fra Altaposten og bildeserien.

Her er Finnmark Dagblads bildeserie.

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse, Musikk

Smakebit på søndag – The Cuckoo’s calling

17684326

Et fantastisk mysterium, med herlige figurer og veldig typisk J.K. Rowling tørrvittige beskrivelser og observasjoner. Er så kjempeglad det ble kjent at det var J.K. som skrev under pseudonym ellers hadde jeg nok gått glipp av denne boka, og den er en perle av en bok. Jeg gleder meg til neste Cormoran Strike bok, han er nok den neste krimhelten for meg, den første etter Poirot.

Beskrivelsene er så herlige at jeg har smilt meg gjennom en bok som er ganske mørk, det er jo et mord som skal løses, eller er det selvmord? Det føles litt rensende å lese denne også, for dette føles ikke som en muggle village, som jeg fikk litt issues med når jeg skulle lese The casual vacancy – som jeg ennå ikke har lest ferdig – oh,the shame! Men uansett, dette føles ikke sånn. Jeg leser lite krim,så jeg mistenker ALLE,Poirot-stil, og var fornøyd med å ha rett i siste innspurt. (Fin bieffekt av å mistenke alle.)

Kommer et par smakebiter under her, noen av de delene jeg liker best.

How easy it was to capitalize on a person’s own bent for self-destruction; how simple to nudge them into non-being, then to stand back and shrug and agree that it had been the inevitable result of a chaotic, catastrophic life.

og

She wuz depressed. Yeah, she wuz on stuff for it. Like me. Sometimes it jus’ takes you over. It’s an illness,» she said, although she made the words sound like «it’s uh nillness.»

Nillness, thought Strike, for a second distracted. He had slept badly. Nillness, that was where Lula Landry had gone, and where all of them, he and Rochelle included, were headed. Sometimes illness turned slowly to nillness, as was happening to Bristow’s mother… sometimes nillness rose to meet you out of nowhere, like a concrete road slamming your skull apart.

og den siste..

“But they had already tried, again and again and again, and always, when the first crashing wave of mutual longing subsided, the ugly wreck of the past lay revealed again, its shadow lying darkly over everything they tried to rebuild.”

J.K.Rowling kan skrive, og hun tar med noen sånne absurd humor greier som bare skjer på ordentlig, så faller jeg for boka og helten og alt som er. (Men ok, jeg tenker litt at Cormoran Strike er muggle-versjonen av Mad-eye Moody. Men det er helt greit.) Har du lest denne, eller the casual vacancy?

 

26 kommentarer

Filed under Bøker og lesestoff, Smakebit på søndag

NFF sier nei til regnbueflagg eller regnbueklær på Norge – Russland

Marielle:

Deler et blogginnlegg jeg skrev på en annen blogg.

Originally posted on Med skeivt blikk:

Gjert Moldestad og Homonettverket laget et arrangement på facebook hvor det står som følger:

Norges herrelandslag i fotball skal spille vennskapskamp mot Russland på Ullevål lørdag 31 mai kl 1600. Vi møter opp for å glede oss over fotball og markere at fotball er for alle, uavhengig av kjønnsidentitet eller seksuell orientering og praksis. Møt opp med regnbueflagg og norske flagg! Invitere alle fotballglade og andre venner for å se bra fotball og markere likeverd og solidaritet med undertrykte seksuelle minoriteter i Russland!

Dette har de nå fått beskjed om ikke er tillatt – Utdrag fra artikkelen -

Kristin Bergersen i Homonettverket var den som fikk beskjeden om at de ikke var velkommen på kampen med regnbueflagg.

– Jeg ble kontaktet av politiet, som fortalte at de hadde fått klar beskjed av arrangøren om at det bare er russiske og norsk flagg som tillates på tribunen, sier Bergersen.Hun synes det…

View original 172 more words

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Happy geek pride day!

I dag er det

images (3)

Så alle mine kjære hoopy froods, husk håndkleet deres, og may the force be with you on this glorious May the 25th! Det er Neil Gaiman-signering på Outland Kirkegata i dag,køen har startet allerede, og jeg er ikke der – hulk! Men sånn kan det gå. Av interesse er det også Middelalderfestivalens siste dag i Oslo, men så mye gøy som skjer også.. 

Her er litt nerderier for å feire :) 

 

«The story so far:
In the beginning the Universe was created.
This has made a lot of people very angry and been widely regarded as a bad move.» 

Geek_Pride_Image-for-Blog

 

Hvordan feirer du GeekPrideDay? Flikke på cosplayet? Stå i kø i regnet for å få Sandman signert? Jeg har så mange fandoms og nerderier at jeg sliter med å få plass til de jeg liker best i denne posten, men dette er definitivt en nerdete dag, puss brillene og god søndag!

15662_comics_sandman

 

34 kommentarer

Filed under Diverse