SkeezTV – BattleRap

De fleste får med seg noe når jeg får opp øya for noe nytt, jeg holder ikke kjeft om det. Nå har denne vart mer enn en liten stund, jeg har bare ikke vært klar over at det var et miljø for det her før jeg så det på VGTV. Klikk på denne linken,så  kommer en liten video om hva det faktisk er, men litt fra wikipedia her og. Nå har det jo også vært i media i det siste, så kanskje noen av dere veit noe om dette fra før.

En form for rap er freestyling, hvor utøveren improviserer teksten, ofte «inspirert» av foregående handlinger av de tilstedeværende, og enda oftere ved “dissing” av motstanderen. Dette foregår ofte som «freestyle battles».

SkeezTV var kjempekleint å se på de første gangene, før man kommer litt over hvor stygge de fornærmelsene kan være, hvis du har problemer med stygt språk er dette ikke noe for deg (om du ikke vil bli litt de-sensitivisert). Når man begynner å kjenne igjen folka, finner de som har en stil du liker, kjenner igjen referansene, det er da det blir gøy. Her er en liste med gode grunner til å ikke battle – som jeg tror jeg nok skal holde meg ganske greit til. ^^* (Obs, det er kamper på engelsk lenger ned, og den første har en bar fra motstanderen som er så langt fra greit som jeg har sett. Kanskje fordi den norske battlinga har en veldig gemyttlig tone, og det er vanskeligere (for meg) å se i internasjonale kamper.) Følg med på battles.no, eller SkeezTv på facebook.

Her er et par kamper jeg synes er spesielt gøy, med mine favoritter.

Most people know when I like a new thing, because I won’t shut up about it. This has lasted awhile, I wasn’t aware that there was a battle league in Norway at all before I saw it on VGTV. If you want to know what battle rap is, here’s a link to a Wikipedia article about it. (Opens in new window) If you don’t like cursing or people trash talking or offending each other – don’t watch battle rap, unless you feel like being de-sensitized I guess. The first few matches I watched, well, I cringed a lot. But when you really get into it, discover your favourites, find people whose style is to your liking, and you recognize the references they do, it gets really fun! I’ve only got one fun game (with ok sound) with the Norwegian guy who runs the league here – and I have yet to find as amusing battlers outside of Norway and Sweden.. if you know of anyone, gimme a tip. Heads up, the first vid, Nils m Skills (that’s Nils with skills for you lot) vs Rone, got one bar from him I think is way, way, out of line. And battle rap can be way out of line, but it’s entertainment – and the mood isn’t actually vile.

Legg igjen en kommentar

Lagret under Diverse

The colour of magic

Jeg har likt bøkene om Discworld av Terry Pratchett lenge, og egentlig ikke søkt etter noe mer, men det finnes så mye Discworldstæsj, spill og film og i det hele tatt at jeg ble litt overrumplet.

Oppdaget at The colour of magic lå på netflix, måtte jo se den. To lange episoder, og så mange passende skuespillere. Jeg har det med å sette navn på skuespillere etter den første filmen/serien jeg ser dem i, jeg er elendig på ekte navn. Så. I denne har vi Argus Filch, (u)kledelig i lendeklede som Cohen barbaren, Samwise Gamgee som turisten Twoflower, Jack Frost som Rincewind, Tim Curry som den mest slimete, motbydelige og maktsjuke trollmannen jeg har sett ever – Trymon. (Tim Curry er liksom Tim Curry – han er bare jevnt over dritnifs.) Du har Jeremy Irons som the Patrician, og herreminskaper, ingen Patrician kunne vel vært mer perfekt. Apropos perfekt, Christopher føkkings Lee som stemmen til Døden. Ohhhh yeah.

Jeg skulle ønske de hadde hatt mer kroner til CG og sånt, det er ikke top notch alt, men det føles som å komme hjem, likevel, jeg sitter og hviner og utbryter ting, og bare “åh! Der er kofferten!” av ren glede. Virkelig, virkelig verdt tida. Nyt den! :D

I’ve enjoyed the Discworld novels by Terry Pratchett for a long time, and never really searched for more from that universe, but there are so many games and movies etc, it took me by surprise! I discovered that ‘The colour of magic’ was on netflix and had to watch it. Two long episodes, and so well cast! I have this thing – I tend to remember actors by the first role I see them cast as. So, in this movie/series, we have Argus Filch as Cohen the barbarian in a slightly less than attractive loincloth, Samwise Gamgee as Twoflower the tourist, Jack Frost as Rincewind, Tim Curry as the most slimy, disgusting and power-hungry wizard I’ve ever seen – Trymon. (Tim Curry is Tim Curry, he’s creepy in everything, really.) You’ve got Jeremy Irons as the Patrician, and oh my wooord, he’s the best Patrician I could ever imagine. Speaking of perfection, Christopher effing Lee as the voice of Death. Ohhhhh yeah. Gotta love it!

I wish they’d had more money to spend on CG and whatnot, everything’s not top notch, but it still feels like coming home. I’m constantly yelping excitedly like “It’s the briefcase! Yay!” out of pure joy. Really worth the watch! Enjoy! :D

Legg igjen en kommentar

Lagret under Bøker og lesestoff, Film og TV

Da Justin Bieber kom til Alta… (i hvert fall nesten.)

Jeg er ekstremt lite begeistret for folkemengder. Og kjøpesentre. Og kombinasjonen. Men når jeg så at eldste kiddoens favorittbarneTv-personlighet kom til Amfi Alta, måtte det bli en ekstra bursdagsgave. Det var Bieber-tilstander allerede før vi kom inn. Folk og barn overalt. Når vi kom til scenen var det enormt med folk. Sild i tønne har god plass i forhold. Det var galskap. Sinte voksne og desperate barn. Og de voksne som i stedet for å gå de meterne rundt senteret, heller presset seg gjennom folkemengden som var stappet som man stapper de siste klærne i kofferten så det nesten tyter ut og alle sømmene sprenges. Der har du logikk altså. Jeg ble dyttet bakover mer enn en gang, så unnskyld til damen bak meg – det var ikke plass nok til å snu seg og si nnskyld der og da. Av alle som dyttet meg og jentungen hit og dit, var det èn eneste som sa “unnskyld meg”. Det imponerer ikke. (Men takk til deg som faktisk gjorde det.)

IMAG5046

Han startet sent, antagelig på grunn av den overraskende store folkemengden, men det var satt opp to show, så satser på at alle fikk sett. I det øyeblikket han viste seg begynte alle ungene å rope og hyle. Når han kom seg på scenen, og fikk plassert barna som satt litt utsatt til til et annet sted, så begynte han med oppvarming og tegneteknikker. Det var like mye hyling hver gang han hadde brukt opp en tusj, eller tok papirkarate for å få vekk et ark. Ungene gikk bananas.

IMAG5047

Han er underholdende, de voksne humret, barna var helt med, så er veldig glad for at vi dro – fyren har publikumstekke. Når han var ferdig med de fem teknikkene, og flere barn hadde fått hjelpe til med kruseduller som han rett og slett så dyr i, så var det autografsignering. Fra og meeed NÅ, som han sa. Og alle løp. Vi kom bak tredve stykker i køen, ganske flaks, fordi køen gikk ut døra. Gøy opplevelse, men neste gang kommer vi nok en god stund tidligere, så får vi bedre plass.  IMAG5048

Og det var historien om når Justin Bieber var i Alta. I alle fall nesten.

2 kommentarer

Lagret under Diverse, Kreativt

Fredagsfilm #14 – Unbreakable

Sitter på netflix, ser litt rundt i sci-fi-land. Så ser jeg Unbreakable, fra 2000. Jeg digger jo Bruce Willis, og Samuel L. Jackson, og med M. Night Shyamalan som hjernen bak kan det enten bli helt genialt, eller total fiasko, men jeg er fullstendig oppslukt allerede.

Filmen starter på to måter.

Først, tekst. Om hvor mange tegneserier som blir solgt i USA hvert år. Så en scene med en hjerteskjærende beskjed.

Jeg har ikke helt sansen for kamerateknikken alltid, den er litt uvanlig. Den mykner ofte ting som kunne, med fordel vært litt skarpere.

Filmen er virkelig interessant, den tar opp en del ting som jeg ikke har sett før i denne sjangeren, moralske spørsmål. En mer realistisk tilnærming til superheltgenren, kan man kanskje si. En av de mer overraskende filmene jeg har sett, trodde i grunn filmen skulle gå i en helt annen retning. Og slutten. Slutten!

Den likte jeg. Selv om teksten var litt overflødig. Litt usikker på terningkast, men den holder meg interessert fra start til slutt, og jeg kjenner de små grå arbeide og bli inspirert av denne filmen. Hvis dere vil lese en annen bloggers opplevelse av filmen, kikk her.

*

Surfing around netflix, finding something to watch, and surfing, of course, in the sci-fi-section, I stumble over Unbreakable, from 2000. I dig Bruce Willis and Samuel L. Jackson, and with M Night. Shyamalan as the brains behind it it can be either magnificently genius or utter failure. But I’m already intrigued as I’m reading that.

The movie kind of starts in two ways. First shot is pure text, about the amount of comics sold in the USA each year. Then there’s a scene, which quite frankly, is heartbreaking. Not overly fond of the camera techniques he uses.. they soften up moments who could use more sharpness and clarity. The movie itself is really interesting, it really points to things I haven’t seen mentioned in the genre before. Moral and ethics and it brings a level of realism to the super hero genre. I thought the plot was moving in a totally different direction, so it surprised me a bit. And the ending! Yey! Loved it. Although, the text on the screen, superfluous. Not sure about how to rate this, but it keeps me interested and I feel inspired by it. Worth the watch!

Legg igjen en kommentar

Lagret under Film og TV, Fredagsfilm

Nerdemusikk

Av og til elsker jeg internett og nerdeverden.

Wrock er en fin greie. Wizard rock.

Nå oppdaget jeg at det fins doctor Who musikk. For å si som så mange andre, internet, don’t you ever change.

Vet ikke om så mange andre fandoms med egne musikkgrupper til, unntatt star wars. Hvis dere vet om noen, så hyl ut – alle fandoms er lov!

Sometimes I just plain love the internet and nerdworld. Wrock, or wizard rock, is really cool. Music dedicated the Potteriverse. Now I discover there’s drWho music as well out there. To quote so many others, internet, don’t you ever change. I don’t know about that many other fandoms with their own dedicated bands, except star wars, so gimme a shout out if you do – any fandom goes!

2 kommentarer

Lagret under Musikk

Reaper

Reaper er en komiserie jeg ramla over på netflix. Kort opsummering av plottet følger.

Vi møter Sam på hans 21-årsdag. Rare ting skjer, og han får vite at foreldrene hans solgte sjelen hans til djevelen før han ble født. Nå kommer Djevelen for å kreve det som er hans.

Det er corny og teit og overdrevet, men jeg kjøper ideen om Leland Palmer som Djevelen (jeg skrev Leland Gaunt først, men det er jo strengt tatt feil ..og litt riktig tenkt. ^^). Det er ikke så mye annet jegkjøper av denne dessverre, den er for amerikansk stupido-laget (aka american pie osv) og, ja. Ikke min stil. Kanskje noen andres? Basert på første episode, for jeg gidder ikke se mer.

Reaper is a sitcom I stumbled upon on netflix. Short plot-sum up:

We meet Sam at his 21st birthday. Weird stuff starts happening, and he discovers that his parents sold his soul to the Devil before he was born. Now the Devil are coming to claim what’s his.

It’s a way over the top goofy, and kinda lame, but I buy the idea of Leland Palmer as the Devil. (At first I wrote Leland Gaunt, but that’s right. And in one way, weirdly right.^^) I don’t buy a lot else from this, it’s just too generic stupid American flick (as in American pie and that crap). Not my thing. Maybe someone elses. Based on the first episode, coz I won’t be watching any more.

2 kommentarer

Lagret under Film og TV, TirsdagsTV

FCBD

May the fourth be with you!

I dag er det en av årets største nerdedager, en dobbel i år, fordi Free Comic Book Day havnet på samme dag. Jeg har feiret ved å rydde. Og prøve å redde ene bokhylla mi som bukket under for litt for mye manga. Oups!

Jeg har et lite rituale hver gang jeg drar sørpå, til Oslo, til Outland, som jeg syns er koselig og jeg har ikke noe annet å skrive om, så hvorfor ikke.

Hver gang jeg er der alene, går jeg og ser i alle hyllene. Absolutt alle. To ganger, helst. Om jeg har ungene med, vet jeg som regel hva jeg skal ha og er ute igjen på noen minutter. Men alene, da er det å tråle. (Må spesifisere, jeg liker best Outland Østbanen.) Jeg skal alltid kjøpe ett volum av enten Sandman eller Transmetropolitan for å bygge på samlinga, og en random jeg ikke har hørt om før, og en jeg har hatt lyst til å lese lenge. Sånt er gøy. Ett skritt nærmere komplett samling, sakte men sikkert. Samler jeg dem for fort er det jo ikke gøy. ^^;;

Samler du på noen ting sånn?

Happy Star wars day everyone!

(The above is simply a blurb about my bookbuyingrituals.) May the fourth be with you! ^^;;

 

2 kommentarer

Lagret under Diverse