Jeg har likt bøkene om Discworld av Terry Pratchett lenge, og egentlig ikke søkt etter noe mer, men det finnes så mye Discworldstæsj, spill og film og i det hele tatt at jeg ble litt overrumplet.
Oppdaget at The colour of magic lå på netflix, måtte jo se den. To lange episoder, og så mange passende skuespillere. Jeg har det med å sette navn på skuespillere etter den første filmen/serien jeg ser dem i, jeg er elendig på ekte navn. Så. I denne har vi Argus Filch, (u)kledelig i lendeklede som Cohen barbaren, Samwise Gamgee som turisten Twoflower, Jack Frost som Rincewind, Tim Curry som den mest slimete, motbydelige og maktsjuke trollmannen jeg har sett ever – Trymon. (Tim Curry er liksom Tim Curry – han er bare jevnt over dritnifs.) Du har Jeremy Irons som the Patrician, og herreminskaper, ingen Patrician kunne vel vært mer perfekt. Apropos perfekt, Christopher føkkings Lee som stemmen til Døden. Ohhhh yeah.
Jeg skulle ønske de hadde hatt mer kroner til CG og sånt, det er ikke top notch alt, men det føles som å komme hjem, likevel, jeg sitter og hviner og utbryter ting, og bare “åh! Der er kofferten!” av ren glede. Virkelig, virkelig verdt tida. Nyt den!
I’ve enjoyed the Discworld novels by Terry Pratchett for a long time, and never really searched for more from that universe, but there are so many games and movies etc, it took me by surprise! I discovered that ‘The colour of magic’ was on netflix and had to watch it. Two long episodes, and so well cast! I have this thing – I tend to remember actors by the first role I see them cast as. So, in this movie/series, we have Argus Filch as Cohen the barbarian in a slightly less than attractive loincloth, Samwise Gamgee as Twoflower the tourist, Jack Frost as Rincewind, Tim Curry as the most slimy, disgusting and power-hungry wizard I’ve ever seen – Trymon. (Tim Curry is Tim Curry, he’s creepy in everything, really.) You’ve got Jeremy Irons as the Patrician, and oh my wooord, he’s the best Patrician I could ever imagine. Speaking of perfection, Christopher effing Lee as the voice of Death. Ohhhhh yeah. Gotta love it!
I wish they’d had more money to spend on CG and whatnot, everything’s not top notch, but it still feels like coming home. I’m constantly yelping excitedly like “It’s the briefcase! Yay!” out of pure joy. Really worth the watch! Enjoy!
Sitter på netflix, ser litt rundt i sci-fi-land. Så ser jeg Unbreakable, fra 2000. Jeg digger jo Bruce Willis, og Samuel L. Jackson, og med M. Night Shyamalan som hjernen bak kan det enten bli helt genialt, eller total fiasko, men jeg er fullstendig oppslukt allerede.
Filmen starter på to måter.
Først, tekst. Om hvor mange tegneserier som blir solgt i USA hvert år. Så en scene med en hjerteskjærende beskjed.
Jeg har ikke helt sansen for kamerateknikken alltid, den er litt uvanlig. Den mykner ofte ting som kunne, med fordel vært litt skarpere.
Filmen er virkelig interessant, den tar opp en del ting som jeg ikke har sett før i denne sjangeren, moralske spørsmål. En mer realistisk tilnærming til superheltgenren, kan man kanskje si. En av de mer overraskende filmene jeg har sett, trodde i grunn filmen skulle gå i en helt annen retning. Og slutten. Slutten!
Den likte jeg. Selv om teksten var litt overflødig. Litt usikker på terningkast, men den holder meg interessert fra start til slutt, og jeg kjenner de små grå arbeide og bli inspirert av denne filmen. Hvis dere vil lese en annen bloggers opplevelse av filmen, kikk her.
*
Surfing around netflix, finding something to watch, and surfing, of course, in the sci-fi-section, I stumble over Unbreakable, from 2000. I dig Bruce Willis and Samuel L. Jackson, and with M Night. Shyamalan as the brains behind it it can be either magnificently genius or utter failure. But I’m already intrigued as I’m reading that.
The movie kind of starts in two ways. First shot is pure text, about the amount of comics sold in the USA each year. Then there’s a scene, which quite frankly, is heartbreaking. Not overly fond of the camera techniques he uses.. they soften up moments who could use more sharpness and clarity. The movie itself is really interesting, it really points to things I haven’t seen mentioned in the genre before. Moral and ethics and it brings a level of realism to the super hero genre. I thought the plot was moving in a totally different direction, so it surprised me a bit. And the ending! Yey! Loved it. Although, the text on the screen, superfluous. Not sure about how to rate this, but it keeps me interested and I feel inspired by it. Worth the watch!
Reaper er en komiserie jeg ramla over på netflix. Kort opsummering av plottet følger.
Vi møter Sam på hans 21-årsdag. Rare ting skjer, og han får vite at foreldrene hans solgte sjelen hans til djevelen før han ble født. Nå kommer Djevelen for å kreve det som er hans.
Det er corny og teit og overdrevet, men jeg kjøper ideen om Leland Palmer som Djevelen (jeg skrev Leland Gaunt først, men det er jo strengt tatt feil ..og litt riktig tenkt. ^^). Det er ikke så mye annet jegkjøper av denne dessverre, den er for amerikansk stupido-laget (aka american pie osv) og, ja. Ikke min stil. Kanskje noen andres? Basert på første episode, for jeg gidder ikke se mer.
Reaper is a sitcom I stumbled upon on netflix. Short plot-sum up:
We meet Sam at his 21st birthday. Weird stuff starts happening, and he discovers that his parents sold his soul to the Devil before he was born. Now the Devil are coming to claim what’s his.
It’s a way over the top goofy, and kinda lame, but I buy the idea of Leland Palmer as the Devil. (At first I wrote Leland Gaunt, but that’s right. And in one way, weirdly right.^^) I don’t buy a lot else from this, it’s just too generic stupid American flick (as in American pie and that crap). Not my thing. Maybe someone elses. Based on the first episode, coz I won’t be watching any more.
Sent innlegg på grunn av mangel på internett om dagen.
Jeg er litt som netflix, har ikke alltid det nyeste, og har faktisk ikke sett Iron Man 2 før nå nylig. Og som nyfrelst Avenger-fan, så må den jo omtales. Iron Man 2 er ikke like god som Iron Man 1 var på dialog. Det blir litt repetativt og forutsigbart, men det funker. Tony Stark dypper dykkere inn i sitt enorme ego, og vi får vite at han er syk. Jeg koser meg gjennom hele filmen, men ikke skikkelig før skurken tar av. Mickey Rourke imponerer ikke med MacGyver-russisk aksent, men han er en rå skurk. Perfekt casting der altså.
Det er en helt grei film, man ler og koser seg, og den har noen badass øyeblikk. 7 av 10.
Iron Man 3 kommer på norske kinoer fra den 26.april.
Late entry because of lack of internet access.
I’m a bit like netflix, I don’t always have the newest stuff, and I hadn’t seen Iron man 2 before recently. And as a fresh Avengers-fan, I had to write about it. Iron Man 2 isn’t as good as Iron Man was on dialogue, it gets repetative and predictable, but if it ain’t broke, don’t fix it. Tony Stark takes a deep dive into his enormous ego, and we find out he’s very ill. Now, I thoroughly enjoyed the movie all the way through, but it gets real good when the bad guy finds his pace. Mickey Rourke doesn’t impress me with his very MacGyver-esque Russian accent, but he is a badass villain. Perfectly cast.
Overall a fair enough movie, you laugh, you enjoy it, and it has it’s badass moments. 7 out of 10.
Iron Man 3 will be in movie theatres from the 25th.
Av og til snubler man over ting. Av og til blir man vist ting. Noen ganger er de tingene så sære at man bare må dele.
Lasse og Geir, norsk sosialrealisme fra 1976, laget av Wam og Vennerød. Det første klippet er nok den beste scenen fra hele filmen, men det er absolutt verdt en kikk. Men spesielt oppløftende og koselig er det ikke, men det ligger vel i temaet også.
Lasse and Geir, a social realism movie from 1976 made by the at least nationally famous duo Wam & Vennerød, is one of the strangest movies I’ve seen. The dinner scene is hilarious and tragic at the same time. Sadly, I couldn’t find any with decent sound and subtitles.
I første del av denne, som kan leses her, skrev jeg litt om kickstarter generelt og ting fra forskjellige kategorier.
Først vil jeg ta opp igjen noen av dem jeg så på sist, for å se hvordan det gikk. Den forlatte fornøyelsesparken i Tyskland ble funded med 26,366, altså bare så vidt 1300 dollar over målet. Fyren som ville lage hele Mario level 1 i lego, fikk inn over 7000 dollar, men målet på 26,400 ble ikke nådd. Han som ville til Svalbard, fikk det til, så vidt. Walk your city fikk dobbelt så mye som de ba om. Den ene kunstneren fikk seks ganger så mye som han ba om. Den annerledes læreboka fikk 77 000 og ba om 65. En iPad app gikk ikke gjennom, og oppnådde bare ti prosent av summen. Kunstboka til spillet Katawa Shoujo ba om 750 dollar, og fikk inn 15 500. Ganske imponerende! Glassblåsebilen fikk bare inn halvparten dessverre. Fugleveggen fikk inn dobbelt. Jeg hopper over et par, men f.eks, the order of the stick ba om 57 000. De fikk inn over 1,250 000. Det var noen av spillene som kom ganske godt over, f.eks, Eisenwald, som endte på 83 000, 33 000 mer enn målsummen. Jane Jensen fikk inn over 100 000 mer enn hun ba om, hurra. Tre av filmprosjektene jeg så på fikk også overskudd, blant annet Dust. Av klesprosjektene jeg nevnte sist var det ingen som nådde målsummen. Cooking in heels derimot, fikk inn 9000. Steampunk Holmes gikk nesten selvfølgelig over målsummen. Zombiene og tegneseriene nådde summen, og historien om fingeravtrykket også. Gledelig!
Nå til noen helt nye prosjekter.
Først ut er (selvfølgelig) Dreamfall Chapters som har nådd målsummen på en uke, og som nå har nitten dager på å nå de store målene over det. Det største målet er to millioner, og jeg håper de får det til, for jeg lurer virkelig på hva The Longest Journey Home er..
Fearless er en fotobok som allerede har nådd fem tusen over målsummen, men det ser ut som en viktig bok.
Memoirs of a gigolo er et bokprosjekt om en mannlig eskorte. Skribenten ber om 200 dollar, det er ikke så mye, men når boka allerede i salg som ebok, er det kanskje vanskeligere å få ballen til å rulle?
My gay roommate trenger noen hundre dollar til sin siste episode av webserien sin. Her er pilotepisoden.
Asylum er kickstarteren til de samme som laget Scratches, om noen har spilt det. Det er et skrekkspill, og det ser virkelig snasent ut. Det har bare ti dager igjen, og trenger ikke så mye.
Unengaged: The Anime Convention Movie – virker rimelig interessant, men har bare en backer. Det virker som om et mål på 35 000 er uoppnåelig, men man vet aldri med kickstarter.
Har du noen spennende kickstartere du vil dele?
In the first part of this series, which you can read that here, I wrote a bit about kickstarter in general and projects from various categories.
This time around I want to revisit some of the projects I wrote about the last time before I present some new ones. The abandoned amusement park in Germany was funded with 26,366, which is just barely 1300 dollar more than its goal. The dude who wanted to make the entire Super Mario level 1 in lego, got over 7000 dollars, but didn’t meet its goal of 26,400. The guy that wanted to go to Svalbard, reached his goal, but only just. Walk your city got twice the amount they asked for. One of the artists got six times as much as he asked for. The graphic textbook got 77 000, while asking for 65. An iPad app didn’t get through and only got ten percent. The artbook for the game Katawa Shoujo asked for 750 dollar, and got 15 500. Pretty impressive! Glassblowingmobile only got to half of their target, while the Birdwall got in twice as much as their target. I’m skipping a few but for instance, the order of the stick asked for 57 000 and got in more than 1,250 000. Some of the games mentioned, for instance Eisenwald, ended up on 83 000, 33 000 more than their target. Jane Jensen got in more than 100 000 more than she asked for on her Moebius project. Three of the movieprojects mentioned all got funded, amongst others Dust. None of the fashionprojects I mentioned last got funded. Cooking in heels on the other hand got 9000. Steampunk Holmes passed its target easily. Zombies and comics all got funded and the history of the fingerprint. Yay!
Now for some new projects.
First off is (of course) Dreamfall Chapters who has reach its target in a week, and now has nineteen days to reach their stretchgoals. The biggest one is The Longest Journey Home at 2 million, and I hope they make it so I find out what it is.
Fearless is a photobook featuring LGBTQ athletes from colleges and high schools. They’ve reached their target, and passed it, but it is an important book.
Memoirs of a gigolo is a bookproject about a male escort, and the writer is asking for two hundred dollars. Not a lot, but when the book is already out as an ebook it’s probably that much harder to get the ball rolling.
My gay roommate needs a few hundred dollars to fund their latest episode of their webseries. Pilot seen below.
Asylum is the kickstarter of the producer of Scratches, if you’ve played it. I’ve bought it but the disc was damaged,so.. It’s a horrorgame and my, it looks juicy. Only ten days left, and they don’t need much more.
Unengaged: The Anime Convention Movie - seems like good fun, only has one other backer than me, and thus seems out of reach, but it’s kickstarter, you never know.
Do you have any interesting kickstarters to share?
Denne filmen fra 2008 så jeg i går. En ganske absurd komedie hvor Jack Black spiller en fyr, Jerry, som er mer enn litt rar. Vi snakker paranoia og aluminiumsfolie med en dæsj mikrobølgeovnangst. Hans eneste kompis, Mike, spilt av Mos Def, jobber i en videosjappe, en som kun har VHS-filmer. Sjefen til Mos Def, Fletcher, en slags farsfigur, spilles av Danny Glover. Mia Farrow har også en viktig rolle som frøken Falewicz.
De surrer det til, på grunn av Jerrys koko innfall, og alle filmene i hele butikken blir ved et uhell avmagnetisert når Fletcher drar ut på en liten reise. Frøken Falewicz skal passe på for Fletcher mens han er vekk, og hun vil leie en film. Hva gjør gutta som ikke har en eneste dollar mellom seg, og ikke klarer å finne en VHS de kan låne imens? De lager sin egen filmversjon, naturligvis.
Filmen er wacky, det er det eneste uttrykket som passer. Jo da, det er litt uslepent, litt over kanten noen ganger, men det er jo litt av sjarmen med Jack Black. Jeg nikoste meg med filmen, definitivt verdt tiden.
Denne fredagsfilmen får 4 av 6 på terningen.
I watched this 2008 movie yesterday. An absurd movie where Jack Black plays Jerry,who’s on the loonier side. We’re talking paranoia, tin foil hats with a dab of microwave anxiety. His only friend Mike, played by Mos Def, works at a videostore that only has VHSmovies. His boss, Fletcher, played by Danny Glover is a sort of father figure. Mia Farrow also has a important role as miss Falewicz.
They mess up when Fletcher goes away on a short trip, because of Jerrys harebrained schemes, and all the movies in the store becomes demagnetized. Miss Falewicz, who’s looking after the guys and the store when Fletcher is away, wants to rent a movie. So what are the guys to do, with not a dollar between them, and no VHS-movies to borrow anywhere? They make their own version of course.
The movie is wacky, that’s really the best term. Sure, it’s a bit raw, and a bit over the top sometimes, but that’s part of the Jack Black-charm. I thoroughly enjoyed this movie, well worth the time.
Av og til er jeg i humør for å se en skikkelig rosa, lettbent romantisk komedie. Jeg likte Hilary Duff i A Cinderella story, så tenkte hvorfor ikke.
Jeg tror at man må ha en veldig kjærlighet for skitfilmer om man ikke skal se denne og gjemme seg godt inne i en pute. Fytte rakker’n. For noe ræl. Joda, opplegget er standard, gjennomsiktig til det kjedsommelige. Hvem som er drittsekk og hvem som er drømmeprins er ikke akkurat vanskelig å skjønne. Hva mer er, hovedpersonen er ufyselig, overfladisk og manipulerende.
Det er en grunn til at jeg sjelden skriver disse – det er ikke så fristende å bruke tid på å skrive om ting jeg ikke liker – mye hyggeligere å bare skrive hyggelige omtaler. Men det er ikke hederlig å bare ha solskinn og la di da heller. Så da skriver vi om ræl! Terningkast 1, styr unna!
ps: Jeg ser ikke ofte på romantisk komedie forresten. Jeg liker dem også – så lenge de ikke er så dårlige som denne. Poenget mitt er bare selv om sjangeren er enkel og gjennomsiktig, så trenger man ikke å lage en enkel,gjennomsiktig film. (Dette har jeg sagt om chicklit før også.)
Someimes I’m in the mood for pink and fluffy movies, some good old romantic comedy. I chose this one because I enjoyed A Cinderella story which Duff starred in.
I think you have to have a love for suckfestmovies like this one, if you’re not gonna watch it with your face hidden in a pillow. What. Utter. Crap! Ok, so it’s standard hollywood recipe, so see through it’s annoying. who the douchebag is, who prince charming is – it’s not rocket science to work out. Boring. And the main character is shallow, manipulative and in general unlikeable. I rarely write Wicked Wednesdays because I’d rather spend my time writing about something I did enjoy – but it can’t be all sunshine and la di da either – not very honest. So writing about crap has to happen! This scores 1 out of 6. Atrocious, steer clear!
Ps: I don’t watch that much romantic comedy by the way. I like those too – as long as they’re not as crappy as this one. My point is that even though the genre in itself is simple and seethrough – your movie doesn’t have to be. (I’ve said this about chicklit too.)
I just came back from a moviedate with my husband, an early birthdaygift. We went to see the Hobbit – an unexpected journey. I’ve tried to avoid spoilers as much as I could and have read no reviews.
I have one negative thing to say about this movie. The other people at the cinema sucked. One spoke in the intro. Several went back and forth, (pee before the movie,nimrods!) and one broke the cardinal sin of movie theaters – not only forgetting to silence or turn off their phone, but ANSWERING IT. I was *this* close to shushing everyone at one point. Not to forget the twats checking facebook mid-movie. I mean come ON.
And there it is. I’ve heard negative comments in passing (well, seen in scrolling, actually, but you know) about it not being true enough to the book. Maybe it wasn’t. It’s been a few years since I read the book – and I was happy with that afterwards. The things I remembered best from the book was like I remembered them, when the dwarves first come to the Shire, and Gollum. The rest – I thought if nothing else, it’s a perfect supplement to the Tolkienverse we know from the Lord of the Rings movies.
I loved it. I held my breath a few times it was exciting and breathtaking and fun and I cannot wait till the next comes out! The fightscenes were a bit hard to find a place to fix my eyes on but that’s not just in this – combat scenes are too swift for me in general.
..and of course the cosplayerpart of me is now of course contemplating not if I should cosplay a dwarf – but which one. I am thinking Thorin Oakenshield would be awesome, but Bombur might be the one I ultimatey choose. Thorins armour would be lots of hard work, there’s no doubt about that. All in all it’s a magnificent piece of film. I can’t WAIT to see Smaug more. The animations and cg and voice of Andy Serkiss, brilliant. And Martin Freeman keeps impressing me in everything he does. The costumers and setmakers need HUGE kudos. For Rivendell especially. I could rant about this for another five paragraphs or so, but I think you get the jist. If you haven’t seen it – do it. I realized afterwards that I’d gotten a slight headache (due to the 3D I guess?) but SO worth it.
Det er noe eget med Bill Murray. Fyren spiller rasstapp i hver film jeg har sett omtrent, men klarer å være likandes på samme tid. Mine favoritt-filmer med ham begynner med En ny dag truer, fulgt av Ghostbusters, og så er det nok Lost in translation også har man selvfølgelig What about Bob? – som er en virkelig undervurdert film.
There’s just something about Bill Murray. The guy plays a scumbag in nearly every movie I’ve seen him in, but still manages to be likeable. My favourite movies with him are Groundhog day, followed by Ghostbusters, and Lost in translation, and then there’s What about Bob? – a truly underestimated movie.
