Skribenter og skrivefanter!

Kriminallitteratur har fått en stadig sterkere posisjon blant lesere verden over og er blitt en rik og mangefasettert sjanger. De seneste årene har nordisk krim fått en unik posisjon. Cappelen Damm er på jakt etter en ny krimdronning eller krimkonge og utlyser derfor en krimromankonkurranse.

Konkurranseregler

Manuskript
Manuskriptet skal være skrevet på bokmål eller nynorsk for et voksent publikum. Et manuskript som leveres til konkurransen må ikke samtidig leveres til andre forlag, og det kan ikke ha vært publisert i andre former. Konkurransen er åpen for alle, og forfatteren skal være anonym til etter juryens behandling. Cappelen Damm anser alle manuskripter som innlevert for mulig utgivelse.

Premie
Vinnerromanen belønnes med NOK 500.000. Beløpet inkluderer forskudd for salget i alle distribusjonskanaler og en hovedbokplass i Krimklubben. Det vil bli inngått Normalkontrakt m/Agentavtale og ebok-avtale på vilkår som er fremforhandlet mellom Den norske Forfatterforening og Den norske Forleggerforening.

Jury
Juryen består av følgende personer: Chris Tvedt (forfatter hos Cappelen Damm), Alexandra Beverfjord (forfatter hos Gyldendal Norsk Forlag og nyhetsredaktør i Dagbladet) og Mariann Fugelsø Nilssen (forlagssjef i Cappelen Damm).

Juryen forbeholder seg retten til ikke å kåre en vinner hvis den ikke finner en verdig kandidat. Juryering skal være ferdig innen 1.mars 2013.

Innlevering:

Krav til form:
• Manuskriptet skal være paginert og fortrinnsvis være skrevet i 12pkt og med halvannen linjeavstand. Det bes sendt inn i både papir- og digitalversjon (cd).
• Håndskrevet manuskript blir ikke vurdert.
• Innsendte manuskripter blir ikke returnert.
• Manuskriptet skal ikke ha forfatterens navn på, men legg ved en konvolutt med navn og kontaktinformasjon (adresse, tlf. og mailadresse).
• Manuskriptet postlegges til Cappelen Damm AS, 0055 Oslo, eventuelt leveres i forlagets resepsjon i Akersgata 47/49.
• Merk sendingen: «Krimromankonkurranse» og husk egen navnekonvolutt.

Frist for innlevering: Mandag 7. januar 2013

Eventuelle spørsmål kan rettes til kirsten.lier@cappelendamm.no

 

Så da er det bare å hive seg rundt!

Vi dør så sakte – forfattertreff med Ruben Eliassen

Da har jeg akkurat kommet hjem (okei,jeg ventet til jeg hadde sett LOST da^^) fra forfatterbesøk på Biblioteket i Hammerfest. (Lite innskudd; av de bibliotek jeg har vært på,er nok Hammerfest det jeg har blitt gladest i.)

Vi dør så sakte -  her er facebookgruppa – og her på bokelskere, (der kan du se om ditt bibliotek har den)

Det er det første forfatterbesøket jeg har vært på siden skolen,og jeg gledet meg ganske mye,mest fordi jeg digget boka. Det var ti stykker som kom,sånn omtrent, med bibliotekfolk og alt, og det syns jeg var passelig. Herr E. er jo sikkert vant til mange fler,men jeg syns det var koselig og intimt.

Først; meg og krim.

Jeg er sånn at jeg har tre kategorier som krimboka helst bør være i for at jeg skal gidde å lese den.

1) Hercule Poirot o.l – den geniale lille herremannen med kul bart og hatt, høflig og smart.

2) Seriemordere. Jeg vet ikke,men de er utrolig interessante å lese om.

3) Det må være så rått at det blir ekte. Det er denne kategorien Sean,hovedpersonen i Vi dør så sakte,hører hjemme i. Han er brutal,rå og beintøff.

Herr E ble spurt om hvordan han fant opp Sean,hvilket skap han kom fra – og han fortalte at han ville lage en litt annerledes helt, en som var redelig,om ikke ærlig. Den setningen bet jeg meg litt merke i. Redelig,men ikke ærlig. Sean går for det han syns er rettferdig – uansett om det han gjør er lov eller ikke. Det liker jeg – han gir de som fortjener det en over kjeften når vi ikke kan gjøre det selv. Samtidig så er han sårbar, og det liker jeg ennå bedre. Da blir det liksom ennå mer ekte når han først blir voldelig. For det gjør han.

Sean har ikke helt impulskontrollen inne,for å si det sånn. Det likte jeg ekstra godt,kanskje fordi jeg ikke har helt styringa på den sjøl. I en av favorittdelene mine (som han faktisk leste opp,yay!) har Sean en viljekonfrontasjon med faren sin. Han står ute i regnet, frosset fast av sin egen stahet. Jeg har vært der. Sean har en tung bør med seg,og den blir ikke lettere.

En annen ting jeg liker med Sean er at han er rettferdig bedriten også. Han er ikke rasist. Men han bruker det om han vil irritere. Som han selv sier, Hadde det vært en nordlending,hadde jeg sagt jævla nordlending.Jeg tror kanskje det var derfor ingen lagde bråk om det – de må ha sett at han bare skjærer igjennom,tar folk som de er og that’s that.

Nok om det. Jeg liker hovedpersonen, om det ikke skinner tydelig nok igjennom her.

Boka er som krimbøker flest, noe har skjedd,noe må løses. Det er greit. Men jeg merker at jeg bryr meg mer om krummelurene innimellom heller enn den Store Saken.

Jeg klarer ikke å gripe helt fatt i èn ting som gjør at jeg liker boka så godt, annet enn at Sean er så ekte at jeg har blitt glad i ham. Sånn kan det gå.

….hvor blir det av bok 2 ?

Seriøst – hvis du liker krim,liker du sikkert denne. Liker du film noir, Max Payne (takk dude,du vet hvem du er) – så liker du nok også denne boka. Liker du sin city,frank miller- eller jeg tør faktisk si Neil Gaiman (Sandman er da en hardass han og!) -så liker du denne boka.

Liker du filmen Hard candy liker du nok også denne boka.

Jeg sier bare – les den!

ARK – dere har driti på leggen,denne kommer til å selge lenge. Suckers!

Boka; 5 på terningen

Hovedperson; 6

Nå. Forfatterbesøket i seg selv.Jeg kommer inn på biblioteket,og der står det en lang tynn fyr i jævlig kule sko. Jeg tenker at kanskje det er han,for det ligna litt, og så åpner han kjeften etterhvert,og så er han trønder. :O

Jess. Jeg hadde ikke lest leksa mi. Ble smått paff. Det var litt sånn feil,fordi i hodet mitt snakker han bokmål. Det var litt gøy når han leste,for inniblant, i noen av de (i min mening) viktigste scenene i boka, de som virkelig viser oss hvem Sean er, så sklei han litt mer over i trønder enn bokmål, gestikulerer, og det syns jeg var gøy. Det viser meg bare at han ser for seg personen, han er der i situasjonen. Det er kult. Det blir mye mer ekte da. Når han leser Farzad, kan jeg se han for meg – og den samtalen har jeg også hatt. Den om menn av ære og norske jenter. Den forargrer meg like mye hver gang. Ære du liksom. (Men det er en annen sak.)

Syns det var kult at han begynte med musikk, det var noe jeg ikke forventet.

Konklusjon; så fremt jeg har fri blir det flere forfatterbesøk på meg. Oh yess.

…seriøst,bok 2 kommer når?

Les den!

Bokblogg – Skeleton Creek

Bokbloggturneen (som har facebookgruppe her) handler denne gang om Skeleton Creek.

Igår blogget Kristine om den,og i morgen er det Bjørn sin tur.

Dette er andre gang jeg leser en interaktiv bok,og da som nå digger jeg sammensmeltingen av bok og internett.

Sånne ting gjør meg utrolig glad og takknemlig for at jeg er født når jeg er født. Hvordan klarte folk seg uten internett egentlig? (ganske bra, så klart – de visste jo ikke om noe slikt -,men å gå tilbake fra det nå ville vært grusefullt.)

Forlagets omtale av boka;

“Det foregår noe mystisk i Skeleton Creek. Noe skremmende. Noe stygt. Ryan kom i nærheten av hva det nå var … og mistet nesten livet. Nå får han ikke lov til å gå ut. Han kan ikke stole på noen. Ikke en gang seg selv.

Heller ikke Sarah, hans beste venn, får han lov til å møte. Mens Ryan er syk, isolert og ensom, prøver Sarah å finne ut av mysteriet. Ved å gjøre det, setter hun sitt eget liv i fare. Ryan prøver å skrive ned alt som har skjedd. Samtidig dokumenterer Sarah det hun oppdager på film. Ryan mottar linker til filmsnuttene på pcen.

Sammen oppdager de at: Fortiden er farlig. Nåtiden er hjemsøkt. Og fremtiden er dødelig.

Velkommen til Skeleton Creek.”

Det som er så utrolig kult,er at du er nødt til å leke litt detektiv for å få samlet alle trådene i denne hsitorien, du må rett og slett lete litt for å få lest mer. En bok som krever litt, gøy! Skattejakt tenker jeg da, det blir mer opplevelse enn lesing. Noe som kanskje trengs for å holde på folks oppmerksomhet nåtildags?

Boka er skrevet for 12 til 15 åringer, og selv om man nok må opp i den aldersklassen for at de skal kunne forstå konseptet paranoia/sammensvergelse så blir det nok antagelig litt for tamt for dem.

Jeg skjønner at det er en grunn til at den er skrevet for yngre, men den er ikke skrevet bra nok. Det blir litt for mye virring, og da mener jeg ikke bok-video-bok-video,for den delen er helt grei.

Der det skal være forvirring,eller hinting,blir det for mye surr – mulig jeg bare er blitt for gammel og kresen, men ..Boka har potensiale,men holder liksom litt igjen.

Videoene kunne også være bedre,at de er på engelsk er det jo ikke noe å gjøre med, men tror nok noen faller av lasset pga det, selv om ungdom som leser ofte er gode i språk.

For forsøket og ideen, 8/10, men overall..

5/10

En helt kurant bok,spennende nok, men passer nok best til sin aldersgruppe, og den vokste jeg i fra for ti år siden. Selv om jeg som gammel skrekkfilmelsker satt og forventet både det ene og det andre,og ble litt lettet (og skuffet) når det ikke skjedde.

*

Men,som en ps; jeg kommer garantert til å lese den neste også.

Jeg har falt for interaktive bøker. <3

En ps ps til,jeg likte ikke slutten.

Men det er bare fordi jeg er så fordømt nysgjerrig.^^

Om forfatteren Patrick Carman kan man skrive masse,for det har han gjort, han har blant annet skrev bok 5 i 39 clues-serien,som jeg håper å få lest snart. Her er hjemmesiden hans,i alle fall