5 for 5 pt4/5 til 5 del 4

Kjersti Scheen
Photobucket

1.) Hvordan ble du forfatter,egentlig? Hadde du andre drømmer enn å skrive når du var liten?

SVAR: Far var tegner, og jeg tegnet alltid sjøl. Ble utdannet tegner også, og jobbet med det i sikkert 25 år. Men jeg likte å skrive også. Masse dagbøker, hadde noveller i Det Nye som 17-åring. Tilfellet ville at jeg ble huket inn til en vikarjobb i en liten avis, og dermed var det gjort. Skrivelysten(egentlig skrivebehovet) bare brøyt seg ut av kassa den hadde vært sperret inne i.

2.) Hva er viktig for deg når du får en idè? Skriver du ned alt av ideer,eller velger du ut noen ideer,og dumper andre?

SVAR: Av og til får jeg ideer som jeg skriver ned på løse ark og lapper, og bruker dem seinere. Men det hender jeg setter meg ned og bestemmer meg for å skrive også, uten noen særlig idé. Bare at det for eksempel skal handle om to jenter.

3.)Må du ha en spesiell ro,eller være i en spesiell stemning når du skal skrive?

SVAR: Jeg setter meg ned hver dag mellom åtte og ni og skriver, enten jeg er i humør eller ikke. MEN når jeg kommer til viktige kapitler, der det virkelig må settes inn alt man har av hjerne og hjerte – da må jeg vente til jeg er skriveopplagt.

4.) Hva var den viktigste boka for deg når du var liten,og hva er den viktigste boka for deg nå?

SVAR: Da jeg var liten (men god nok leser til å lese godt sjøl) var det særlig ei bok: Arthur Ransome, som skreiv bøker i England, spennende bøker om unger som klarte seg sjøl og som likte å «leke» at de var andre, særlig bøkene om Svalene og Amasonene, han skreiv også ei tjukk bok som på norsk het «Villkattøya». Den har jeg lest sikkert 100 ganger. Som voksen er jeg fremdeles veldig forelsket i «Franny & Zooey» av han som også har skrevet «The Catcher in the Rye», J.D. Salinger. Og fremdeles alt av Tove Jansson.

5.) En forfatters mareritt må vel være skrivesperre…Har du fått det noen gang,og hva gjør du da?

SVAR: Skrivesperre har jeg hatt, og får sikkert igjen. Det som har reddet meg, er at jeg også oversetter bøker, og i sperreperioder må jeg likevel/kan jeg likevel sitte ved pc’en og dermed blir ikke motstanden så kompakt, og jeg får som regel lirket meg forbi den via den pålagte skrivingen som ikke er min, og så er jeg ute igjen og kan skrive. Til den skribenten som får sperre, men ikke har den krykken det er å oversette ved siden av, har jeg dette å si: skriv noe annet! Skriv om hva du gjorde i sommerferien, skriv hva du så på bussen i dag, ikke se litterært på det. Men ikke stopp fysisk med å skrive!

Da er det bare å glede seg til de neste bøkene 🙂

Advertisements

Kommenter gjerne her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s