Bokblogg – Tilstrekkelig vakkert

Denne gangen handler bokbloggenturneen om denne boka Tilstrekkelig vakkert, av Synne Sun Løes,og jeg starter hele kalaset! I morgen er det mammadamen sin tur.

Fra forlagets side;

Johanne er syk og vet at hun skal dø. Jenny ønsker ikke å leve lenger. De skriver brev til hverandre, og gjennom brevene får vi vite mye om de to jentene, om deres liv, deres drømmer og tanker. Dette er en ungdomsbok som det er vanskelig å legge fra seg.

«I fjor hadde jeg kortere hår. Jeg likte å ha lange øredobber med steiner i. Og høyhalsede strikkegensere som var for store. Trange bukser. Og litt slitte sko. Sekk på ryggen. Men nå bruker jeg ikke øredobber. Jeg liker best å gå i myke strikkekjoler med tights under. Og joggesko som er veldig rene og stive og kjedelige. Jeg savner meg selv sånn som jeg var for ett år siden. Jeg savner det å være normal. Å ha en fremtid.»

Johanne.

«Hva skjer med oss når vi dør, tror du? Blir vi bare til jord eller blir vi kanskje til et dyr, en plante, en stjerne eller engel? Hvis jeg skulle blitt noe annet enn et menneske, ville jeg blitt en brennmanet. Brennmanet eller krokodille. En kjøttetende plante eller en kvelerslange. Noe folk ville flykta skrikende fra med armene over hue.»

Jenny.

Jeg tenkte hardt på hvor mye jeg skulle dele i denne bloggen av det jeg tenker om døden,selvmord og sånn. Det man sier forsvinner i vinden,men det som skrives, står der.Men ærlighet er nå en gang best da.

Jeg har vært der, der Jenny er. Det er ikke et bra sted å være,og jeg er glad jeg ikke er der lenger. Men det er mye som har med det å gjøre som har blitt kampsaker for meg, derfor var det ekstra viktig for meg å få lest denne boka. (Første gang jeg leser en bok med en agenda i bakhodet!)

Jeg syns man skal ha en rett til å dø. En rett til å velge å kunne avslutte alt.

Dette er ikke hele temaet i boka,og dette ER jo en bokblogg.

Jennys stemme er den som treffer meg best,fordi jeg så godt kan kjenne meg igjen i den.

Dessverre så er den ikke like troverdig bestandig, men likevel bra.

Johanne. Johanne er vanskelig å skrive om også. Johanne er en ung mor, veldig ung. Bare tanken på å måtte forlate min egen datter gir meg klump i halsen,så å lese om noen som ikke har noe valg,som er syk og kanskje ikke blir frisk – det var tungt.

Sykdommen hennes er beskrevet veldig troverdig.

Brevene frem og tilbake burde vært lagt opp slik at man fikk et brev fra Johanne,et fra Jenny eller omvendt. Likte ikke at man måtte lese alt fra den ene siden først. Dette er kanskje noe som er gjort for å lettere beholde fortellerstemmen til hver av jentene, men for meg ødelegger det en naturlig flyt.

Enda et men; (jeg må få meg synonymordbok,merker jeg)

Dette er en viktig bok.

En bok ungdom og voksne bør lese,for å få et innblikk i en del av verden som mange skånes for.

De tingene jeg har pirket på er ikke grunn nok til at du ikke skal lese boka,for det bør du.

Tilstrekkelig vakkert er en vakker bok,en tung bok,en søt og morsom og fin bok, men mest av alt, det er en god bok.

Les den!

Hvis du lurer mer på hva BokBloggTurneen er for noe, kan du finne det på deres hjemmeside HER,eller på facebook, HER.

To sitater fra boka som virkelig slo meg her;

«Man fødes, man lever, man dør. Det er greit. «

side 145

«Sånn er det å være barn.

Sånn er det å være mor.

Alt forsvinner.

Blir til noe annet.

Noe nytt.

Hele tiden.»

side 36

Og sånn er det bare.

Det blir terningkast i dag- ikke poeng som vanlig.

Terningkast 6.

Jeg gjentar;

Les den.

Her kan du finne den på bokelskere.no