Våk over meg – Amy Plum – Bokomtale

Først ut i denne omgangen av Bokbloggturneen var Leserommet i går, og så kommer Siljeblomst i morgen.

Forlaget sier:

Originaltittel:Die for Me

Antall sider:352

Målgruppe:13-20 år

Da Kate Merciers foreldre dør, må hun forlate livet i New York for å bo hos besteforeldrene i Paris. Der møter hun Vincent.

Han er mystisk og sjarmerende, og smilene hans smelter nesten isen rundt hjertet hennes. Men etter som de blir bedre kjent, oppdager hun at han er en revenant – en gjenganger, hvis skjebne er å ofre seg selv, om og om igjen, for å redde andres liv. Det går raskt opp for Kate at dersom hun velger å følge hjertet, vil hun aldri mer være trygg.

Med denne strålende debutboka har nykommeren Amy Plum skapt en kraftfull paranormal mytologi. En intens og original historie fylt av romantikk, atmosfære og åndeløs spenning sørger for at leseren venter på oppfølgeren allerede før siste side er lest!

Førsteinntrykket av coveret var klisjè, tacky og typisk teen vampyr greie.

Det tok meg omlag 100-120 sider før jeg sluttet å tenke at dette bare var twilight i Paris.

Og helt ærlig, det er ikke langt unna. Men det en søt og romantisk bok, med et  nytt overnaturlig vesen i seg, det er verdt det.

Denne passer nok best til uerfarne lesere,  selv om forlaget mener den passer fra rundt 13 – 20år, så kommer det litt an på hvor mye du har lest. Den er helt grei, ikke noe fantastisk, men helt greit. Oppfølgeren lukter man fra midten av boka, men det er greit det også. Du ser fra coveret hva du får – en gjennomsnittsromanse  om menneske og ikke-menneske.

Følg med på turneen, kanskje noen andre likte den bedre?

Under her kommer mulige spoilere og litt mer dypdykk, bare så dere vet det.

****************

ok. Her kommer det litt mer tendenser til slakt.

Ikke så ille, altså – boka er virkelig grei nok, men jeg savner en god forklaring på hvorfor de er som de er, det er bare ikke plausibelt nok – og det må det være når det er en helt nye type «monster». Det kommer forhåpentligvis i oppfølgeren, og jeg må innrømme at jeg er nysgjerrig på hvordan hun skal unngå å gå i samme twilight-fella (ikke at det er en felle, hallo, millioner, men ja..) når det gjelder dødelighet og ungdom, og hele den regla.

Jeg er skeptisk – men nysgjerrig. Kommer nok til å lese neste.