Bokbloggturneen: Erebos

Denne bokomtalen er en del av bokbloggturneen til Cappelen, hvor bloggere mottar en bok, og sier sin mening om den. Før meg i rekken var Betraktninger, og jeg avslutter denne runden, men du kan lese alle, og også få info om hvordan du får være med, på bokbloggturneens hjemmeside. 

Utgivelsesdato: 01.10.12

ISBN: 9788202369057

Språk/målform: Bokmål

Originaltittel: Erebos

Antall sider: 496

Målgruppe: 13-18 år

Stig inn.
Eller vend om.
Dette er EREBOS

På en skole i London sprer det piratkopierte multiplayerspillet Erebos seg som en farsott. De som har fått tak i spillet, får ikke snakke om det, og de som står utenfor, blir stadig mer bekymret – og redde. Spillet virker uhyre intelligent, og spillerne blir raskt hekta.

Nick nekter å se faresignalene, spillet er bare for fantastisk. Selv ikke da spillet krever at han gjennomfører mystiske oppdrag ute i den virkelige verden for å oppnå et nytt nivå, lar han seg skremme. Men så blir kompisen hans kjørt ned, og spillets guløyde veiviser ber Nick om å helle gift i teen til en av lærerne ved skolen. Da skjønner han at han ikke har noe valg. Han må avsløre den som står bak før noe går virkelig galt. Sammen med noen få venner klarer han å manipulere spillet uten å bli avslørt, og de oppdager en livsfarlig plan. (Her skulle det stått en setning til, men spoiler,much? FY PÅ DERE CAPPELEN.) 

EREBOS har fått både bestselgerstatus og fantastiske kritikker og fikk ungdomsjuryens Deutsche Jugendliteraturpreis i 2011.

Det første jeg må si er at boka var helt fantastisk spennende. Det er lenge siden jeg har lest en bok i to jafs. Jeg likte at slutten overrasket meg mer enn den burde, forfatterens avledningsmanøvre funket veldig godt på meg. Kanskje fordi jeg var midt i spillnostalgi-tanker, men kanskje ikke. Kanskje er boka bare så god.

Jeg liker det meste med historien. Liker språket i oversettelsen, men det var et uttrykk jeg stusset på.. «heklesøster» ? Er det en slags «femikladd» på totusenogtolvsk? Mens vi er inne på språkpjusk, på side 360 står det «forkasteligste». Det høres feil ut i mine ører. «Mest forkastelig» er bedre, er det ikke? Det er dog det eneste jeg har å pirke på av språk.

Jeg har spilt mange forskjellige MMORPGs, som jeg har skrevet litt om her, og jeg har vært borti den følelsen av å ville bli bare ett level til,få litt bedre våpen, og litt fetere rustning. Man har en slags innebygd trang til å fullføre spillet.  Slik er det med boka også. Jeg klarte bare såvidt å legge den fra meg, og gledet meg til å lese videre. Ser flere bloggere nevner en episode som jeg virkelig likte (stikkord: sau) og det at spillet går over fra pcen til virkeligheten, interesserer meg. Flyten fra MMORPG til ARG er sneaky,og jeg liker det. Jeg hadde elsket dette spillet, og jeg hadde nok gjort mitt ytterste for å komme høyere, ihvertfall in-game.

Apropos ARG, så har forlagene gått glipp av en gyllen markedsføringsmulighet ved å ikke stelle i stand et lite ARG pre-lansering. Det hadde passet boka så bra!

Boka tar opp mmorpg og spillavhengighet, men jeg er usikker på om den underliggende moralen er så bra. Jeg leser den og tenker «alt med måte», men spillmotstandere vil lese den og tenke «spill er djevelens verk» – intet nytt under solen, kanskje. Boken er veldig fin for enhver som har spilt et mmorpg og slutta, for nostalgiens del, – eller akkurat begynt – som en advarende moralsk pekefinger, for den beskriver en veldig virkelig avhengighet. Jeg er usikker på om boken i så måte er bra eller dårlig i spilldebatten – men en drivende god bok er det!

Slutten, ja.. jeg ble overrasket, som nevnt. Kanskje litt for mye? Men, åh, flott bok!

Innlegget er skrevet 04.oktober, rett etter boka ble lest.

*