I forbindelse med bokgiveawayen min har jeg fått et lite intervju med forfatteren Tristan J. Tarwater. Norsk først, engelsk nederst. Takk til folk på twitter til hjelp med oversetting av diverse ord og uttrykk. Pst! Om du har en kindle, og dårlig med vinnerlykke så er boka til salgs for under en dollar til kindle nå!
Aller først, takk for at du ville dele historien med oss, jeg likte virkelig boka. Har du alltid hatt lyst til å bli forfatter, eller skjedde det noe som gjorde at du ville bli det? Vel, tusen takk for at du tok deg tid til å lese boka, jeg er virkelig glad for at du likte den.
For å være ærlig har jeg alltid villet bli forfatter. En stund ville jeg bli marinbiolog også, men så tenkte jeg at jeg nok kom til å måtte være i en ubåt på ett eller annet tidspunkt og det skremte livskiten ut av meg. Jeg ser nå at det er ganske irrasjonelt, men hei, jeg kan ihvertfall ha skrivebordet mitt over vanngrensa.
Jeg har alltid elsket å lese og skrive; jeg lærte å lese tidlig og hadde et godt vokabular på skolen, og leste stort sett det jeg kom over. Det å lese var vel det første fristedet mitt, min første virkelige luksus. Å ta seg tiden til å åpne en bok, og dypdykke inn i et annet land, en annen persons hode og histore. Jeg har alltid elsket å lese om andre kulturer og tradisjoner, religioner og selvbiografier, og jeg elsket å finne opp forskjellige verdener og kulturer. For meg kommer moroa når du kaster en figur inn i disse verdenene og følger med når de gjør det de må for å få det som de vil. Du lærer om kulturen og personen, hvor fleksibel eller ubøyelig de er, og hvor frustrerende eller fantastisk livet kan være. I årenes løp har jeg lagret en del informasjon i hodet, det blander seg og godgjør seg og EXTRAPOLATES AND BEGETS (gode forslag til oversettelse av den setningen mottas med takk) mye oppdiktede ting og personer og jeg bare føler at jeg må få det ut ellers har jeg det ikke bra. Når jeg begynte å skrive, trodde jeg ikke det var for å følge i rekken av de forfatterne jeg selv elsket, det var fordi det var noe jeg elsket å gjøre. Jeg liker å skrive og skape.
En av mine favorittdeler var banneordene, de var et fargerik tillegg til språket. Hva er din favorittdel, eller dine leseres favorittdeler i boka?
Jeg vet at den del liker den delen i boka hvor Tavera gnir løk på brystkassa fordi det er så teit. Puberteten er hard, og mange gjør veldig mye teite ting i den alderen (og senere,heh) . Det er en del puppereferanser i boka, og i ettertid innser jeg at det kan ha vært fordi jeg var i ammetåka på den tidaammet datteren min og følte meg som en svær foringsmaskin, en ku. En stor melkefabrikk, haha! Men banning forteller mye om en kultur, hva de holder hellig, hva som er tabu. Etymologi er veldig interessant! Noen har nevnt at de liker Derk veldig godt, jeg mener å huske noens sa det som at de ville likt å sitte på fanget hans. Ektemaken min er en stor fan av Shamsee og vil at jeg skal skrive tonnevis mer om ham. For min egen del er det nok enten forholdene i boka og de små bitene av kultur, religion og historie jeg har drysset innimellom, spesielt de tingene som vil komme tilbake senere i serien. Jeg liker å se Tavi vokse, keitete og fælt som det er til tider. Det er bare sånn det er.
Du har etter min mening et veldig annerledes perspektiv på fantasysjangeren – er det en grunn til det?
De ti nymåners dal (The Valley of Ten Crescents) er geografisk sett et lite verk; det er referanser til andre land men serien drar aldri ut av Dalen. Den omhandler en håndfull mennesker som alle er veldig forskjellige men samtidig veldig like, for åbruke en klisjè. De har alle lyst til å være fornøyd med livene sine og seg selv, og å oppnå det er enorm oppgave i seg selv. Og ved å prøve å oppnå det kan de lage nokså mye trøbbel. Godt og Ondt trenger ikke å eksistere som guddommer med undersåtter som kriger mot hverandre. Jeg er ganske trygg på styrken det enkelte individet har til å lage noe fantastisk eller ødelegge alt. Og jeg har problemer med å tro på at en stor gruppe mennesker skal klare å gjøre noe som sammen som får alle til å gi hverandre high-fives og være fornøyde til sist. Kanskje fordi jeg har sett hvordan enkelte systemer og organisasjoner som egentlig skal være bra, og gjøre godt, har påvirket forskjellige mennesker, sittende ved kjøkkenbordet, i forsøk på å komme seg på skolen, sittende i parken. Jeg antar det er derfor. Alle involvert må oppgi noe, skrape av litt hud for å kunne smelte sammen med de andre, om uansett om det er av fritt valg eller ved tvang så er det noe om ofres.
Når du ser for deg Taveras verden, er det noe sted i den virkelige verden som ligner på den?
Vel, jeg vokste opp i New York, og derfor tror jeg Thieves at Heart er, om ikke urban fantasy, så er mye av handlingen lagt til byer og store steder hvor det er mer valgmuligheter når det kommer til å velge favorittbar, med rom ovenpå man kan sove eller feste i, steder man kan stikke seg unna og gjemme seg i. I en by er det veldig mulig å være omgitt av mennesker men fremdeles være isolert, å bare følge med og observere uten å delta i det som skjer. Det er en slags blanding mellom nordafor New York og landsbygda utenfor Portland. Nord for NY har de fire årstidene som Dalen har,og fjell og innsjøer, mens Portland er ganske mye grønnere og selv om The Holy Bowl ikke er på langt nær så stor som Mt.Hood, så gir det det samme inntrykket av ett, enslig fjell som henger over alt. Men jeg er en veldig urban person, so følelsen av byer og store grupper mennesker, det å lage intime settinger i store grupperinger er mer sånt som jeg tenker på, om du skjønner.
Har du noen råd til aspirerende forfattere? Har du for eksempel prøvd NaNoWriMo?
Jeg har aldri prøvd NaNoWriMo, men jeg kjenner mange som gjør det, og for mange mennesker, inkludert meg selv, så hjelper det å ha en tidsfrist og målsetninger – og NaNoWriMo har det. Det virker også som om det har noen veldig fine sosiale aspekter som meetups og steder hvor du kan holdes litt ansvarlig for wordcounten din, og det er jo bra. Så om du trenger deadlines er NaNoWriMo et godt verktøy.
Det har blitt sagt før, men skriv. Skriv daglig, skriv, alltid, hele tiden. Ikke vær redd for å skrive noe annerledes fra det du vanligvis skriver, i en annerledes fortellerstemme eller annen setting. Du blir bare bedre om du skriver mye og utfordrer deg selv. Ta for deg media, konsumer det og tygg på det – tenk nøye over hva du liker og ikke liker. Hopp rundt på wikipedia, les alt mulig. Verden og historien er full av så mye som kan gi resonans til hjernen. Få en redaktør ( Passer kanskje best for de som vil gi ut selv. – Marielle) Seriøst, hvis du har skrevet det, trenger noen andre å redigere det. Det er verdt pengene og tiden du sparer å skalle hodet mot veggen fordi du ikke kan redigere. Jeg har mer råd, men det har mest å gjøre med å utgi, antar jeg. Å ja, støtt creative commons og gjør ting DRM-fritt!
Hvis vi som lesere liker dine bøker, hvilken annen forfatter eller bokserier vil du anbefale?
Jeg må nok si en av fantasy-seriene jeg leste når jeg vokste opp, som var The Crystal Cave, The Hollow Hills og The Last Enchantment av Mary Stewart. Jeg er veldig glad i den serien, og jeg har antagelig lest The Crystal Cave et par dusin ganger. Poison Elves ville ikke være en dum ide,og jeg likte virkelig Meilin Mirandas Intimate History of the Greater Kingdom-serie, som er en fantasyserie om bra figurer man husker, og virkelige følelser. Joyce Chng skriver veldig vakre verk. Path of kindness .. jeg elsker hvordan hun bruker språk.
Hva er din favorittbok, om du har en?
Kan jeg bare velge en?! Å nei! Det er for vanskelig ..um.. ****…erm.. oi.. Jo, jeg har en del bøker jeg elsker av mange grunner. Så. Haroun and the Sea of Stories fordi det har fantastisk språk, The Egypt Game fordi den introduserte meg til mytologi, og det er en flott ungdomsbok. The Handmaiden’s Tale fordi den er antagelig den skumleste boka noensinne. Do Androids Dream of Electric Sheep fordi Philip K Dick er awesome. At the Mountains of Madness av HP Lovecraft , Sky Doll av Barbara Canepa og Alessandro Barbucci på grunn av den nydelige kunsten og fantastiske historien om sex, tro, roboter, religion, kjærlighet og identitet. Nextwave fordi den er latterlig. Okay, jeg stopper nå, klarer ikke bare velge en av disse!
Vi sier tusen takk til henne for gode svar! Husk å bli med på giveawayen da!
*
First off, thank you for sharing your tale with us, I really liked the book. Have you always wanted to be a writer, or what happened to make you want to be one?
Well, seriously, thank you so much for taking the time to read it, and I’m so glad you liked it!
To be honest, I’ve always wanted to be a writer. For a while I wanted to be a marine biologist too but then I thought I might have to go in a submarine and the idea of that scared the crap out of me. I realize now this is very irrational but hey, I can keep my desk above sea level.
I’ve always loved reading and writing; I was an early reader and always good at vocabulary in school and just read anything I could get my hands on. Reading I guess was my first refuge, first real luxury; taking the time to open a book and immerse yourself in a different land and different person’s head and story. I always loved reading about other cultures and traditions and religions and autobiographies and I loved creating different worlds and cultures. For me the fun comes when you throw a person into these worlds and you watch them get what they want through whatever avenues are available to them. You learn about the culture and the person, how flexible or inflexible they are and how frustrating or wonderful life can be. Over the years, I’ve deposited a lot of information in my head and it mixes and churns and extrapolates and begets a lot of made up stuff and people and I just feel the need to get it out or well, I just become unhappy. When I started writing, I don’t think it was ever to join the ranks of the authors I loved, it was because I had something I actually enjoyed doing. I enjoy writing and creating.
One of my favourite parts were the cursewords, they really were a colourful addition to the language. What is your favourite thing, or your readers favourite parts in the book?
I know a lot of people like the part where Tavera is rubbing onions on her chest because it’s just so silly. Puberty is rough and a lot of people do really stupid things around that age (oh, and later, heh). There are a lot of mentions of breasts in that book and in hindsight, it might have been because I was nursing at the time so there were moments I felt like just…a giant moo cow, feeding my daughter. A big milky mess, haha! But cursing tells a lot about a culture, what they hold sacred, what’s taboo. Word etymology is really interesting! A few people have mentioned they love Derk as in…I think one of the person’s exact words were they wanted to ‘sit on his lap.’ My spouse is a huge fan of Shamsee and wants me to just write tons and tons of more material about him. As for me, it’s probably a toss up between the relationships in the book and just the little bits of culture, religion and history I’ve sprinkled in there, especially the things that will come back later in the series. I like watching Tavi grow, as awkward and terrible as it is at times. That’s how it goes.
You have, in my opinion, a very different perspective on the fantasygenre – is there a reason for that?
The Valley of Ten Crescents is geographically a small work; there are references to other lands but the series doesn’t ever leave the Valley. And it deals with a handful of people who are all very different but are all very similar, to sound a bit cliched. They all want to be content with their lives and themselves and achieving that is already kind of an epic undertaking. And in the undertaking of this, so much trouble can be made. Good and Evil don’t need to exist as absolute entities, with their minions clawing away at each other. I’m pretty confident in the power of the individual to totally create something awesome or just…ruin something! And I have a hard time truly believing a very large group of people is going to pull something off that has everyone enthusiastically high fiving at the end. Maybe because I’ve seen how certain systems and organizations that were supposedly good have affected individual people, sitting at their kitchen tables, trying to get to class, sitting at the park. I guess that’s it. Everyone involved will have to give something up, scrape off a bit of skin to make a spot they can meld onto the others and whether that’s done by choice or by force, something is sacrificed.
When you picture Tavera’s world, is there anywhere in the real world that’s similar to it?
Well, I grew up in NYC and that’s why I think Thieves at Heart is more of…not urban fantasy but more of the action takes place in cities and large towns, places where there are choices when it comes to a favourite bar, upstairs rooms to crash and party in, places to slip away and hide. In a city, it’s very possible to be surrounded by people and yet still be very isolated, to just watch people and not be a part of what’s going on. It’s kind of a mashup between upstate NY and probably the farmland outside of Portland. Upstate has the four seasons that the Valley has, and hills and lakes but Portland’s quite a bit greener and well, while The Holy Bowl isn’t NEARLY as big as Mt. Hood, it does give the impression of being this one, lonely mountain kind of looming over it all. But I’m very much an urban person, so the feel of cities and being in groups of people, carving out intimate settings in large populations is more kind of what I think about, if that makes any sense.
Any advice to budding writers? Have you ever done NaNoWrimo for instance?
It’s been said before but really, write constantly, daily. Write all the time and don’t be afraid to write something different from your normal fare, in a different voice or a different setting. You’ll only get better if you write constantly and challenge yourself. Consume media and chew it carefully and think about what you like and don’t like. Bounce around Wikipedia, read all kinds of things. The world and history is full of such great fodder that can resonate with your brain very well.
Get an editor! Seriously, if you wrote it, someone else needs to edit it and it’s worth the money and the time you will save and the nights you will spend banging your head on the desk, regretting your subpar editing skills.
I’ve got a lot more advice but it’s more for publishing I guess, ha! Oh, support Creative Commons and DRM-Free!
If we as readers enjoy your books, what other author or bookseries would you recommend?
I’d probably have to say one of the fantasy series I read growing up, which was The Crystal Cave, The Hollow Hills and The Last Enchantment by Mary Stewart. I love that series a lot and I’ve probably read The Crystal Cave a few dozen times. The first few trades of Poison Elves wouldn’t be a bad idea. I really enjoyed Meilin Miranda’s ‘Intimate History of the Greater Kingdom’ series, which is a great fantasy series about power in all its forms; it’s got some really great, memorable characters and real emotion in her writing. Joyce Chng, who writes just beautiful work. Path of Kindness just…I love the way she uses language.
What is your favourite book of all time if you have one?
I can pick only one!? Oh no! That’s really hard! Um. Fuuuuuuuuck, uh…jeez. Prfft. Oi. I have quite a few books I love for various reasons. So. Haroun and the Sea of Stories for its amazing language, The Egypt Game for introducing me to mythology and it’s just a great YA book. The Handmaiden’s Tale because it’s probably the scariest book ever. Do Androids Dream of Electric Sheep because Philip K Dick is amazing. At the Mountains of Madness by HP Lovecraft , Sky Doll by Barbara Canepa and Alessandro Barbucci for it’s gorgeous art and wonderful story of sex, faith, robots, religion, love and identity. Nextwave because it’s ridiculous. Okay, I am stopping myself now! I can’t pick just one of these!
Thank you for the great answers, Tristan!
MarielleNerder 