Det er favoritt-tiden min på året.
(Hvis du vil støtte NaNoWriMo er det supert – de trenger all støtte de kan få. Pengene går direkte fra deg til dem, og blir brukt til å betale for serverne til NaNo, og alt det andre. Jo mer de får inn, jo mer kan de gjøre neste år. Støtt meg med en dollar eller to, alle monner drar! Linken til å støtte NaNoWrimo finner du her.)
NaNoWriMo,som står for National Novel Writing Month, er noe jeg har gjort av og på siden 2009, når en god venninne fortalte meg om det.
Konseptet er veldig enkelt. Du skriver en roman på en måned.
Jeg regner med at de fleste av dere rister på hodet allerede nå.
Målet, for de fleste, er 50,000 ord på en måned. 1667 ord per dag. (ca 175sider) Du kan begynne å skrive ett minutt etter midnatt på Halloween, altså ett minutt inn i døgnet 1.november. Du avslutter ett minutt før midnatt 30.november.
Det fins mange grunner (unnskyldninger) til hvorfor du ikke skal gjøre det.
Jeg er enig med henne, bare for å ha det sagt.
Man klarer å skvise inn noen ord når man vil. I lunsjpausen på jobb, på toget, på bussen på telefonen, når du har sjekka twitter og facebook for n’te gang kunne du ha skrevet ..
Jeg har klart det to ganger. Hovedmålet mitt er ikke å bli utgitt, jeg skriver fordi det er forbanna gøy. Du kan selvfølgelig skrive for å selge, men du kommer neppe til å ha et salgbart manuskript ved 30. november. Desember er redigeringsmåneden, heter det ofte på NaNo-forum.
Jeg fikk det ikke til i 2010, da var jeg for kritisk til manuset, og hang meg opp i småting. Tull og tøys. Latskap.
Okey, det er litt slit. Noen timer mindre søvn hver natt, for min del, for jeg skriver best når det er stille rundt meg. Da fokuserer jeg best. TVn slått av, eller med en film jeg har sett tusen ganger på veldig lavt, eller med skrive-spotifylista på i bakgrunn.
Følelsen av å kaste seg hodestups ut i en fortelling man ikke egentlig vet hvor skal ende er fantastisk. Man kan ofte tro at man vet hvor den skal slutte, men det endrer seg plutselig. Den forrige boka skulle være en spøkelseshistorie, og ble heller om heksejakt i Tyskland. Sånn kan det gå.
Jeg tror ikke jeg kommer til å klare det i år – men det har jeg trodd før.
Det er vanskelig, jo da. Men følelsen, etterpå, i desember, når du ser at du har skrevet en hel bok (som fremdeles trenger masse arbeid og sletting og tillegg og JADA!!) ..Hvor mange kjenner du som har skrevet flere bøker? At de ikke er utgitt, har null med saken å gjøre. Det kommer senere. For nå, skriv.
God NaNoWriMo!