Da Justin Bieber kom til Alta… (i hvert fall nesten.)

Jeg er ekstremt lite begeistret for folkemengder. Og kjøpesentre. Og kombinasjonen. Men når jeg så at eldste kiddoens favorittbarneTv-personlighet kom til Amfi Alta, måtte det bli en ekstra bursdagsgave. Det var Bieber-tilstander allerede før vi kom inn. Folk og barn overalt. Når vi kom til scenen var det enormt med folk. Sild i tønne har god plass i forhold. Det var galskap. Sinte voksne og desperate barn. Og de voksne som i stedet for å gå de meterne rundt senteret, heller presset seg gjennom folkemengden som var stappet som man stapper de siste klærne i kofferten så det nesten tyter ut og alle sømmene sprenges. Der har du logikk altså. Jeg ble dyttet bakover mer enn en gang, så unnskyld til damen bak meg – det var ikke plass nok til å snu seg og si nnskyld der og da. Av alle som dyttet meg og jentungen hit og dit, var det èn eneste som sa «unnskyld meg». Det imponerer ikke. (Men takk til deg som faktisk gjorde det.)

Han startet sent, antagelig på grunn av den overraskende store folkemengden, men det var satt opp to show, så satser på at alle fikk sett. I det øyeblikket han viste seg begynte alle ungene å rope og hyle. Når han kom seg på scenen, og fikk plassert barna som satt litt utsatt til til et annet sted, så begynte han med oppvarming og tegneteknikker. Det var like mye hyling hver gang han hadde brukt opp en tusj, eller tok papirkarate for å få vekk et ark. Ungene gikk bananas.

Han er underholdende, de voksne humret, barna var helt med, så er veldig glad for at vi dro – fyren har publikumstekke. Når han var ferdig med de fem teknikkene, og flere barn hadde fått hjelpe til med kruseduller som han rett og slett så dyr i, så var det autografsignering. Fra og meeed NÅ, som han sa. Og alle løp. Vi kom bak tredve stykker i køen, ganske flaks, fordi køen gikk ut døra. Gøy opplevelse, men neste gang kommer vi nok en god stund tidligere, så får vi bedre plass.  

Og det var historien om når Justin Bieber var i Alta. I alle fall nesten.