(English translation may come later.)
Har lenge vært fan av telltalegames og deres spill, og The walking dead er intet unntak. Tegneserien er fantastisk, tv-serien (det lille jeg har sett (ses1) har også vært bra. Tegneserien og spillet har et enormt godt samspill, om spillet hadde blitt laget mer fotorealistisk, tror jeg ikke jeg hadde klart å spille det.
Spillet har blant annet blitt kåret til Årets spill 2012 på en rekke nettsteder, og jeg forstår hvorfor. Du spiller som Lee Everett, en professor på et universitet, som er dømt for mord. Spillet begynner på vei til fengselet. Du snakker med politimannen som kjører deg. Det kommer stadig skumle beskjeder over politiradioen, og så er apokalypsen et faktum. Du snubler over et barn, en ung pike som heter Clementine, som du bestemmer deg for å passe på.
Spillet er ikke vanskelig, det er meningen at folk skal oppleve historien, heller enn å slite lenge med samme level eller boss, og det merker jeg at jeg setter pris på, det er få ganger jeg setter meg fast, så historien får en fin flyt og man får leve seg inn i historien på en helt annen måte. Det er QTE i spillet – men du får sjansen til å prøve på nytt om du skulle være like skvetten som meg.
Du må ta en del vanskelige valg i dette spillet. Ting du kan komme til å få dårlig samvittighet for. For det føles nesten ekte når du må bestemme deg fort, fort før tida renner ut. Du må velge mellom å redde den ene eller den andre fra zombiene, du må velge hvem du skal støtte i en diskusjon – og det har alltid konsekvenser.
Det har nylig kommet et spill som skal være som en bro mellom den første sesongen av TWDspillet, og den kommende. Spillet heter 400 days, fordi det foregår over 400 dager. Det får man ikke kjøpt alene, men om du har, som jeg, kjøpt spillet på cdon, eller andre steder enn steam, så ordner TellTaleGames det, bare man kan bevise at man eier spillet og har kjøpt det fair and square. Da får du en steamkode så du kan kjøpe og spille 400days uten å måtte kjøpe TWD på nytt.
Spillene er definitivt ikke for barn, men jeg skulle gjerne sett at spill som dette kunne brukes i undervisning om moral og etikk i ungdomskolen, for det setter tankene i sving. Overleve for enhver pris, eller overleve – og kunne leve med seg selv? Uten tvil det beste spillet jeg har spilt, med tanke på hvor stor innvirkning det hadde på følelsene, og hvor involvert man blir. Dette er en soleklar favoritt. (Og jeg tror dette spillet muligens har kurert meg for zombiefobien min, hurra!)
Noe annet som er interessant er at på slutten av hver episode får du opp statistikk over ting som hadde innvirkning. For eksempel hvem du reddet, hvem du var enig med og slikt. Det var overraskende å se hvor jevnt det var på enkelte ting, og hvor utrolig skeivt det var på andre. Jeg kommer nok til å spille gjennom flere ganger, for å se om jeg får andre historier ut av det. Anbefales, selv om det er småskummelt er det verste valgene, ikke zombiene.
10/10
(Spoilere om spillet og min måte å spille på under her. Ikke les om du ikke har spilt, og skal spille det.)
Jeg spiller som en mor. Jeg redder barn, og jeg velger det som er best for jentungen vi passer på. Ærlighet og prøve å redde folk … og det ender vel ikke like godt alltid. Jeg tok Kennys side, nesten alltid, unntatt med Larry. Fordi hallo.. Sjøl om han var en douche.. Jeg gjorde det jeg kunne. Valgte ikke alltid som de andre. Men jeg fikk en veldig fin, og vond, spillopplevelse av det.
[…] Les mer Tobias Staaby har brukt The Walking Dead i etikkundervisning. Marielle har valgt The walking dead som Søndagsspill […]