Slakt av hele filmen. Det betyr spoilere. Å jadda.
Greta: Surviving Summer (også kjent som According to Greta) skal handle om en opprørsk jente som må være hos besteforeldrene en sommer.
Hovedpersonen (over)spilt av Hilary Duff er en mer enn litt negativ, sarkastisk drittunge. Rett og slett. Som om produsentene har funnet alle de verste sidene ved alle tenåringer som noen gang har vært i tyggegummirosa filmer. Hun er tolv typer uhøflig før frokost og det blir bare verre. Jeg elsker sånne figurer…når jeg tror på dem. Hilary Duff er dessverre så langt fra troverdig i denne filmen som opprørsk, suicidal tenåring. For det er også noe hun truer med, og jeg liker ikke når man bruker det for effekt i filmer. Hun har en dødsliste, ting som må gjøres før hun dør. Det kan være hun er genuin, men det presenteres ikke sånn i filmen – i begynnelsen ihvertfall.
Så får hun seg jobb etter et knapt minutts «intervju» og der introduseres Love Interesten i denne filmen. Så kommer det en scene hvor han tar henne med til et forfallent hus og forteller om sin fengselshistorie. Som en kontrast til hennes luksusproblemer har han ekte problemer. Det er moralen jeg lukter iallefall – men scenen er fin, jeg er jo en sucker for forfalne bygg. Hun tar han med seg hjem på lunsj, forteller hun hans hemmeligheter i håp om å sjokkere besteforeldrene. Han blir selvfølgelig såret og løper avgårde, men hun trenger jo ikke si unnskyld – hun er for pen, må vite.
Så kommer det en scene hvor hun tar besteforeldrene i å ha sex, noe som er for å gjøre besteforeldrene mer interessante,antar jeg. Så oppdager besteforeldrene at hun ikke tar antidepressivaen sin, cue scene med oppmuntrende bestefar. Så fortsetter hun å være seg selv på jobb, får nesten sparken og sier derfor opp selv. Så får hun Julie (Love interesten) i trøbbel, hvor det så blir avslørt at faren til Greta drepte seg når hun var barn. Da først begynner det å virke som en chara man kan tro på. Men en time med en en-dimensjonal figur er ikke så gøy. Så prøver hun å drepe seg på en idyllisk båttur med Julie og besteforeldrene. Hun blir reddet av Julie, men bestemoren får hjerteinfarkt og blir lagt inn på sykehuset. Det er da Hilary Duff går hen og blir troverdig. Hun er flink til å spille ynkelig. Julie dumper henne, for han har allerede sett en han er glad i ta selvmord. Hun våkner opp og ser at det hun gjør skader andre. Og jeg tror faktisk på henne.
Resten av filmen får være – det er den lettbente omgangen med såpass alvorlig tematikk som selvmord jeg misliker aller mest. En times dautid før karakterene får liv er heller ikke så mye å stå etter. Om det som skjer ti minutter før slutten av filmen hadde skjedd en halvtime inn, hadde dette kanskje blitt en BRA film, og ikke bare tidtrøyte. Du skal ha rimelig mye hormoner innabords og sjokolade i umiddelbar nærhet for å digge denne.
PMS-nivå 8, terningkast 2.
MarielleNerder 