Di derre / Alta Soul og BluesFestival

10371701_701167966615467_6188722465388516048_n

Jeg hadde en fantastisk kveld i går. Jeg var på Alta soul og blues festival, med ett formål, og det var å få sett Di derre som jeg har likt siden mamma kjøpte den første cden deres. Den kom i 1993, da jeg var åtte år. Jeg forsto ikke alle tekstene slik jeg gjør nå, naturligvis, men Di derre er det eneste, tror jeg, bandet som har blitt værende i musikksmaken min i alle de åra. Jeg hørte litt på noen av de andre som skulle spille på festivalen i forkant, og det var bra musikk, uten tvil. Men jeg er ikke spesielt glad i folkemengder, og spesielt ikke folkemengder der storparten er berusa, så jeg kom, så Di derre og dro hjem. (Fikk med en låt fra de her også– fikk litt Hovigs hangar feeling av dem) Og det var verdt en dagsbillett – uten tvil. Liten klaps på lanken til festivalen som endra spilletid på bandene i siste liten, lå vel noe i det jo Nesbø sa fra scenen: «Noen av banda etter oss er gamle og vil legge seg tidlig». Det var på håret at jeg fikk sett dem!

Bildene jeg tok med telefonen var få og ikke bra så jeg legger bare ut et par. Jeg kom noen minutter før de skulle begynne, men Pussycats var visst litt forsinket så det var tomt foran scenen.10418476_701168009948796_6361946711684735478_n

Jeg tuslet helt foran, sammen med en eldre dame jeg kom i snakk med. Rakk å høre den ene låta Pussycats har som jeg har hør før – Ebb tide. Når de var ferdige, og folk hadde kjøpt ølen sin eller drinken, for det var stort utvalg så det ut som, kom det en del folk. Hvor mange vet jeg ikke, men på festivalens hjemmeside sto det at det var over 1000. Det runget ganske intenst når publikum sang med ihvertfall. Og Jo Nesbø er en blanding av sirkusdirektør og klovn, eier scenen og publikum med sine kommentarer og spillopper, som man jo vet er godt øvd inn, gjort tusen ganger før – men det føles ikke sånn. Et eksempel når han sier at ene fyren i bandet har bursdag, hvorpå publikum begynner å synge bursdagsangen for ham, selv om han vel har bursdag i mars. Det er gøy og det er fart, og når det er stille og vakkert, som i Håp, er det likevel høyt, fordi publikum svarer. Så fikk jeg ikke høre Slå meg på, eller Børs cafe, siste er vel det noen eldre rockere som får ta skylda for. Men jeg fikk høre alle de andre,Erik Vea, Jakka mi, Håp, Faren til Ivar (som de avslutta med), Rumba med Gunn (som ljomet, det var helt sykt med liv da), Jenter (som det var like mye liv på) og mange fler. Og om Jo Nesbø er sirkusdirektøren er Unni Wilhelmsen sirkusprinsessen. Hun spiller godt, og korer fint, og hun ser jo ut som en sirkusprinsesse med flosshatt, glitrende lilla jakke,og vakker kjole. Var litt redd for at stemmen hennes, som jo er vakker og nokså særegen, skulle det gjøre vant musikk uvant, men det var forbausende lite lyd av henne. Hun lot til å trives, men jeg tror de frøs alle sammen. Ikke så rart i 4-5 grader og vind. Gøy å kunne gaule med til hver eneste sang som kom, jeg hadde bent frem en fantastisk kveld. Håper å få sett dem en gang til før de gir seg helt!

10366032_701168153282115_6808252242646163990_n1907710_701168173282113_5740032259509526372_n

Her er bildealbumet (jeg er også med der faktisk) til festivalen.

Her er omtalen fra Altaposten og bildeserien.

Her er Finnmark Dagblads bildeserie.

Advertisements

Kommenter gjerne her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s