«I like the way you die, boy.»
Django unchained (2012)
Sett på: Viaplay
At jeg liker Tarantino og voldsfilmer er vel ikke akkurat landets best bevarte hemmelighet, og liker du ikke Tarantino eller voldsfilm tror jeg du skal lete et annet sted enn i dette innlegget etter noe å bedrive på fredagskvelden. Dette er den mest ubehagelige filmen han har laget, som jeg har sett, kanskje fordi den inneholder slaveri og holdninger som er rimelig motbydelige. Vold er man vant til å se på film, men jeg reagerer faktisk mer på ordbruken i filmen,med unntak av to scener, – kanskje fordi det er et av de få tabuene som er igjen? Jeg orker ikke beskrive plottet eller så veldig mange scener så nøye, det er Tarantino og du vet hva du får; det er corny gore, og gore som får magen til å vrenge seg, småteite cheesy lines av og til, og noen scener så episke at du sitter gjennom 2,5time bare for dem, lett. Leonardo diCaprio er bedre i denne enn i noe jeg har sett ham i før, riktig motbydelig figur. Jamie Foxx spiller slaven Django, og han er overraskende bra, han er badass som bare det. (Pinlig å innrømme, han har en imponerende liste over ting han har jobbet med på imdb, og jeg hadde ikke sett noe annet enn Django. Han har også en låt med Kanye West du garantert har hørt om du har vært i siviliasjonen siste ti åra.) Christoph Waltz briljerer og Samuel L. Jackson er nesten ugjenkjennelig, Kerry Washington var nok et nytt blad for meg – det vil si, hun har hatt småroller i ting jeg har sett, men kun det.
Jeg elsket denne filmen, og jeg kommer garantert til å se den ørten ganger, som med så mye annet av Tarantino. Klart hans beste av de nyere. Som sagt, om du ikke liker Tarantino ellr voldelige filmer er ikke dette noe for deg. At all. Selv om jeg ville sett den likevel. For den er såpass bra, i min mening. God helg!
Terningkast: 6.
Trailer:
Jeg liker både Tarantino og voldsfilmer så denne skal jeg sette på listen over filmer jeg må se 🙂
Gjør det, den er virkelig super! (En scene var litt for ille for meg, men den er bra lell)
Jepp, den er super! Kanskje den Tarantino-filmen eg har sett som følest mest som eit heidundrandes Hollywood-eventyr (i beste forstand) utan å dermed vere mindre tarantinoesque. Personleg held eg vel framleis ein knapp på Kill Bill, men denne har definitivt slått Inglourious basterds og tatt andreplassen på lista (denne er kanskje ikkje fullt så herleg på sitt beste, men den er langt meir jamn og lettfordøyeleg). Knallgod film, kanskje mest av alt på grunn av karakterane til Waltz og Jackson.
Får forresten no teikneserieoppfølgjar med samankopling med den andre initialfikserte westernhelten: http://www.superherohype.com/news/305669-django-meets-zorro-in-new-comic-from-quentin-tarantino-and-matt-wagner For dei som måtte vere interessert i slikt.
Jeg er definitivt en som er interessert i slikt.
Kill Bill er på første plass, ingen kommer over den av Tarantino-verk, men denne er på kanskje tredje.
Reservoir Dogs er kanskje òg ein betre film, men på mi subjektive liste er den (og Pulp Fiction) nokre hakk mindre underhaldande. Og det er vel alle eg har sett, utom True Romance.
Og yay, då lenkja eg ikkje unaudsynleg!
Jeg vet ikke hvorfor, jeg elsker pulp fiction hver gang jeg ser den, men jeg tenker ‘meh’ når jeg tenker på den. Reservoir dogs derimot..
Pulp Fiction blir betre kvar gong eg ser den, men har i den forstand framleis ikkje sett den «nok» — føler framleis den er litt småtreig og ujamn i tempoet, særleg mht. Travolta/Thurman-plottet. Så litt som deg, antakeleg — den er meir «meh» i hovudet mitt enn den viser seg å vere kvar gong eg ser den omatt.
Ja, det er rart med det. Men det var en liten del av denne som var ‘meh’ også – og det var faktisk QT selv.
Heh, han var jo berre på skjermen i eit minutt eller så!
Ja,men han var…atrocious. Killed the magic for a sec. Jeg er superstreng, da.