Jeg ble anbefalt denne boka av en venninne når jeg nevnte at jeg hadde tenkt å se filmen. Jeg har lest boka, selv om det tok lenger tid enn forventet, og jeg må innrømme det, det er en tung bok, men den er full av gullkorn og ting som virkelig setter seg.
If you break little promises, you’ll break big ones.
Noe av det fineste jeg har lest noen gang, er disse smakebitene.
I had this penguin that you wound up and it would waddle and flap its flippers. And we were in that house that e used to live in and it came around the corner but nobody had wound it up and it was really scary.
Hvem har ikke hatt sånne mareritt? Det er små biter av gjenkjennelse i det, som gjør det lett å føle med de to navnløse figurene.
Borrowed time and borrowed world and borrowed eyes with which to sorrow it.
Vakkert. Og til sist, mine to favorittbiter, som jeg ble sittende å lese om igjen noen ganger fordi den satte seg et sted i brystkassa der sannheten bor.
When your dreams are of some world that never was or of some world that never will be and you are happy again then you will have given up.
Boka i seg selv er tung, det er mye grimt, og den er vond på flere plan – men det er et lite håp i den. Det skumleste med denne boka er vel det at den føles så sannsynlig. Man får en slags «ja,sånn,kommer det til å skje»-følelse. Det tyngste i boka er vel at de virkelig grimme tingene ikke blir dvelt ved eller utbrodert, men de blir konstatert. «Sånn er det nå». Det gjør at det føles ekte. Jeg har ikke sett filmen ennå, men jeg kommer til å se den. Etter hvert.
He thought each memory recalled must do some violence to its origins. As in a party game. Say the word and pass it on. So be sparing. What you alter in the remembering has yet a reality,known or not.
MarielleNerder 