En podkast jeg hører på (Rad Crew) har en retrospillklubb jeg fant ut at jeg ville slenge meg med på. Så jeg surra meg inn på steam og kjøpte LucasArtspakke med fire gamle spill, til 70 kroner. Om man ikke bryr seg så mye om grafikk og har i bakhodet når de kom ut er det lett å kose seg med. Jeg er sånn som fremdeles blir vettskremt av Phantasmagoria, og spiller Gabriel Knight 3 rett som det er. (De andre har jeg ikke fått til enda.)
Denne ukens spill var Indiana Jones & the Fate of Atlantis, et for meg helt ukjent spill. Det kom ut i 1992, laget av LucasArts, som jeg er stor tilhenger av, og var …gøy,men frustrerende. Jeg spilte «gjennom» en gang, men det er visst tre forskjellige måter å spille det på, jeg valgte den med vanskeligst puzzles. Jeg klarte ikke å finne ut alt sjæl, jeg måtte ha skikkelig hjelp noen ganger, takk og pris for walkthroughs..
Spilte bare en runde gjennom spillet, fordi det ble så sent før jeg bestemte meg for å joine, men det er underholdende til å være så gammelt! Jeg ble sittende skikkelig fast en tre-fire ganger, kanskje fordi det var rett og slett var så uvant? Forskjellen fra da til nå gjør at det blir lite intuitivt . Noe som kan være frustrerende. Pluss at jeg ga opp å finne ut hvordan man lagrer..
Det er utrolig hvor stor forskjellen er på hvor mye hint man får. Med fare for å høre fossilisert ut..men point and click nåtildags holder deg jo stort sett i handa og leder deg på rett vei, i langt større grad enn disse gjør. Jeg husker den berømte badeanda fra den lengste reisen som spesiell og sær, men det virker å være vanlig jo eldre spillene blir. 
Tl;dr –Adventurespill gjorde meg til en hoarder. Leave no item behind!
ps; Siden jeg ikke fant ut hvordan man lagret,døde jeg et sted og ga opp å begynne på nytt.
Ble (spoilere for de som ikke har spilt) omgjort til et romvesen og døde. Indy Quotient; 570.
MarielleNerder 