Hallois! Skal det bli noe dreis på denne bloggingen igjen,får man bare begynne. Jeg har lest denne boken leeeenge, og det er kanskje ikke så rart, den er nesten sekshundre sider.Det kommer av at den er egentlig fem bøker samlet til en.
Den var litt treig i starten, før jeg fikk oversikt over hvordan denne verdenen var, men så klarte jeg ikke legge den fra meg. Jeg lånte den på biblioteket, som jo er der jeg får 95-99% av alt jeg leser. Du kan lese mer om boka på GoodReads eller bokelskere. Kort fortalt handler den om en verden hvor alle bor i en underjordisk silo. Alle er forresten et ganske begrenset antall mennesker hvor alle har sin plass og sine regler. Man har ikke lov å få barn som man vil – det er det ikke plass til, og man får bare lov hvis man vinner i lotteriet. Man kan gå ut til den giftige,post-apokalyptiske verden utenfor, om man ber om det, men det er det samme som å be om å dø – man varer ikke lenge der ute, selv med beskyttende drakt. Nå lurer man kanskje på hvorfor får de beskyttende drakt for å gå ut, det er for å foreta en cleaning. Det å be om å gå ut, eller bli dømt ut, kalles i boka en cleaning, fordi alle som går ut, har uten unntak renset linsene og kuppelen, slik at folk kan få se dagslys, og se himmelen utenfor. Sandstormer dekker ofte til linsene, så det er en sjeldenhet at den er ren, så derfor valfarter folk opp for å få se himmelen når noen har renset den. Vi møter aller først sheriffen, så ordføreren, og en mekaniker – alle med sine liv fortalt i kortere eller lengre biter.
Ettersom jeg forstår er det flere bøker i serien,så skal se om jeg får tak i de. Anbefales!