Klassikerne som dreper leselyst

For meg har det blitt viktig å lese klassikerne. Jeg har ikke noe utdanning å snakke om, så jeg prøver jo å utvide horisonten på annet vis. Blant annet gjennom å lese klassikere som er på pensum hist og her.

Nå har jeg femte og siste forsøket på Wuthering Heights, og jeg holder på å miste forstanden. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg misliker denne boka. (Joda, det har jeg. Ellers hadde dette blitt fryktelig kort.)

Det er nok en del grunner til det. Boka er med originalt (så godt som) språk, liten font (lånt på biblioteket), og det betyr at jeg må konsentrere meg og av og til stoppe og søke på nett for å forstå hva de mener. Det er ord og uttrykk jeg ikke kan, og minst en av figurene som er ganske vond å forstå seg på. I tillegg har jeg ikke noe bakgrunn, jeg vet ikke nok om tiden boka er satt i, eller er fra, så jeg går nok glipp av en del kontekst. I tillegg til det igjen finnes det ikke en sympatisk figur i hele boka så langt, syns jeg.

Jeg får ingen flyt i lesinga, og det som skjer, skjer med folk jeg rett og slett syns er fæle, så jeg klarer ikke ha noe sympati eller bry meg det spøtt om dem.

Jeg er på side 141 av 279,og jeg aner ikke om jeg klarer å presse meg til å lese den ferdig. Den kverker alt jeg har av leselyst, på samme måte som Catcher in the rye gjorde. Jeg har en dårlig track record med klassikere, så kanskje det bare er på tide å gi opp?

Hvis det er noen som har samme opplevelse med klassikere generelt, eller denne boka, så hyl gjerne ut.

Advertisements

10 thoughts on “Klassikerne som dreper leselyst

  1. Kanskje du skulle prøve å lese den på norsk. Da slipper du både unna de engelske dialektene og liten font. Jeg leste den på norsk da jeg var 20. Og elsket den 🙂 Du finner den i fulltekst i Bokhylla.no

  2. Jeg har også lest Wuthering Heights, og det var ingen god opplevelse i det hele tatt til tross for at jeg ikke har noe imot klassikere generelt. Jeg kunne ikke fordra noen av personene i den, og lesingen gikk tungt nok til at jeg faktisk har fortrengt det aller meste fra boken. Sjelden en bok smeller så raskt inn på «skal aldri lese igjen»-listen min, for å si det sånn…

  3. Har ikkje lese akkurat den. Eg har for så vidt relativt OK erfaring med såkalla klassikarar, men det er nok fordi eg veit kva eg likar og ikkje prøver ting som er så altfor langt utanfor horisonten. Men unntaka er jo når ting har vore på pensum rundt omkring. Absolutt hata ‘Beloved’ og mislikte ‘Great Gatsby’ på det sterkaste. Til gjengjeld tykte eg ‘Catcher in the Rye’ var heilt OK, og ‘Of Mice and Men’ er veldig bra. ‘A Christmas Carol’ er fantastisk. Så påtvungen lesing går litt på flaksen.

    Men elles vel eg jo berre ut klassikarar som eg faktisk har interesse av. Elskar ‘Treasure Island’, ‘De tre musketerer’, ‘Greven av Monte Cristo’. Likte ‘Dracula’ og ‘The Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde’. Komplette ‘Sherlock Holmes’ var ålreit. Sjølv om det vart ganske repetitivt etter kvart så hadde eg det gøy med samlinga av dei fyrste åtte ‘Tarzan’-bøkene eg kjøpte (og eg likar den utdaterte engelsken). ‘The Jungle Books’ er framleis favorittboka mi. Og så vidare. Klassikarar treng ikkje vere supertunge, det finst massevis av klassikarar som ikkje er postmodernistisk og blytung vulkanklatring (spontanmetafor for ‘som fjellklatring, men med mindre triveleg målstrek’).

    Og om tungt språk er eit problem for lesegleden så er jo tipset du har fått om å lese i norsk omsetjing eit veldig bra eit!

    1. Jepp. Jeg endte med å gi opp den boka,for mange forsøk bygger opp antipatien. Nå har jeg begynt på Jane Eyre, og den liker jeg godt så langt.

Kommenter gjerne her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s