Jeg hadde gleda meg og telt ned siden oktober. Så var det kolonnekjøring over fjellet, og værguder som gjorde at jeg lenge trodde jeg ikke fikk dratt. Men så sto jeg der i køen, noen timer senere.
For meg som er mye sjuk og ikke er sånn overbegeistra for mengder, tar det ganske mye energi å dra på noe sånt. Som regel er det verdt det, det tar bare lang tid å hente seg inn igjen. Denne gangen var det mer enn verdt det.
Takk for den mest episke konserten noensinne, Karpe. Det var fantastisk. Jeg sang mer enn jeg grein, men det kom faen meg ikke få tårer heller. Gunerius tok meg, Tusen tegninger knakk meg fullstendig. Jeg har aldri hørt noe så vakkert som når Magdi sang på arabisk, selv om jeg ikke forsto ordene så traff det rett i hjertet. Flere rundt meg begynte å gråte også. Det var rett og slett stort og vakkert.
Og for et show det var! Jeg er fremdeles overveldet. Det kommer til å sitte i en stund.
MarielleNerder 