Verdens bokdag

I dag er det verdens bokdag, og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om en bok jeg leser akkurat nå. Jeg hadde ikke hørt om denne før nylig, så når jeg så den på flyplassen tenkte jeg å ta en sjanse. Jeg kjøper nesten aldri bøker – jeg låner stort sett alltid på biblioteket, men denne gangen så fikk det gå.
page_1.jpg Alt jeg visste om denne boka på forhånd er at den er bra, og at jeg har den på To read-lista mi på Goodreads. Antagelig har jeg lest noen «Disse må du lese før du dør» lister eller noe, jeg husker ikke. Jeg ante ikke hva jeg gikk til i det minste. Det er en særdeles velskrevet bok og jeg leser den, men jeg tror faktisk at jeg har problemer med å lese romaner som ikke er fantasy. Jeg blir utålmodig og tenker på en måte «jaja,dette er jo vel og bra, men hva er Questen din, hva er storyarcen, hvor vil du hen?»

Jeg har samme utålmodige hungeren når jeg leser denne boka, selv om den er bra. Jeg bryr meg ikke nevneverdig om andre enn hovedfiguren, ett sykelig lite barn som sliter med livet i en fattig familie, men jeg leser videre likevel. Kanskje det bare er fordi forfatteren beskriver ting så levende, jeg vet ikke.

Gøy å høre hva andre leser på verdens bokdag, så fortell gjerne!

Smakebiten er hentet fra side 25.

Biblioteket var lite og gammelt og medtatt. Francie syntes det var herlig. Det ga henne samme gode følelsen som å gå i kirken. Hun skjøv døren opp og gikk inn. Hun likte lukten av slitte skinnbind blandet med lim og blekk fra nyfylte stempelputer bedre enn hun likte lukten av brennende røkelse ved høymesse.

Francie trodde at alle bøkene i hele verden fantes i dette biblioteket,og hun hadde planer om å lese alle bøkene i verden. Hun leste en bok om dagen i alfabetisk rekkefølge og hoppet ikke over de som var tørre og kjedelige. I lange tider hadde hun gjort dette, men hun var fremdeles på B. Hun hadde allerede lest om bier og bøfler, feriereiser til Bermuda og bysantisk arkitektur. Enda så ivrig hun var, måtte hun innrømme at enkelte av B-ene hadde vært strevsomme. Men Francie var en leser. Hun leste alt hun kunne finne: søppel, klassikere, rutetabeller og prislister hos dagligvarehandelen. Noe av lesingen hadde vært vidunderlig, som for eksempel bøkene av Louisa Alcott. Hun planla å lese alle bøkene om igjen når hun var ferdig med alfabetet.

Lørdager var annerledes. Da bevilget hun seg å lese en bok utenom den alfabetiske rekkefølgen. Den dagen ba hun bibliotekaren anbefale en bok. 

Advertisements

Kommenter gjerne her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s