One day at a time

Jeg satt og scrollet på twitter og kom over en tweet som spurte om man kunne sjekke ut One Day At A Time, fordi Netflix skulle bestemme seg om de skulle fornye den om et par dager. Tweeten ble retweetet av et par feminister jeg følger, og da tenkte jeg at jeg skulle sjekke den ut. Dette er vel noen dager siden nå, og nå har jeg sett ferdig begge sesongene.

Kortversjonen er at jeg anbefaler den, 10/10. onesheet

Langversjonen er at oioioi, jeg liker denne! De tar opp så mange temaer, det er så bra skuespill, og selv om det er tunge temaer innimellom, så føles det ikke unaturlig når scenen blir forløst med en vits.

Serien er basert på en serie som gikk fra 1975-1984, og denne versjonen handler om cubansk-amerikanske Penelope Alvarez, en skilt krigsveteran som nå er sykepleier, hennes to barn, hennes mor og deres liv. Det er den beste serien jeg har sett på veldig lenge. Den tar opp temaer jeg liker, og på en bra måte – rasisme, feminisme, kjønnsroller, sexisme, ptsd, karrierevalg, generasjonsforskjeller og ikke minst vennskap og familie. Det er rett og slett en serie jeg anbefaler til alle, for selv om remsa over høres tung ut, er den ikke det.

Kjære netflix, may I please have some more?

Reklamer

Kommenter gjerne her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s