Jeg har alltid vært interessert i true crime – da mer spesifikt seriemordere, helt siden jeg som barn datt hodestups ned i mysteriet om Jack the Ripper. Flere venner har snakket om denne podcasten, og tilslutt ga jeg etter.

Jeg er på episode 42 nå, så det sier seg vel selv hvordan det gikk. De har en mørk humor, men forteller med en innlevelse som jeg ikke har funnet andre steder. (Det skader heller ikke at katten Elvis pleier å avslutte episoder med mjauing for kattesnacks.)
Merkelig nok har dette overtatt det meste av tiden vanlige bøker og lydbøker ellers har fått. Jeg har slitt med konsentrasjonen i det siste pga smerter (kronisk sykdom vett, det er bare sånn), men disse damene klarer å holde meg interessert hver gang. Og for ordens skyld, det er en true crime podcast, det er triggere i den overalt. De har til og med en veldig respektfullt utført episode om Utøya.
Ellers har livet vært en stor rekke av flytteesker, med en koselig ferietur hjem midt inni der et sted, hvor jeg fikk sett det meste av slekt og noen venner i tillegg. Veldig koselig og godt å se folk igjen. ❤
Det var livet mitt om dagen, hva med deg?
SSDGM