Eller litt mer nøyaktig, fra romjul 2018 til romjul 2019..
I spillåret 2019 har jeg valgt å bruke mer tid på å fullføre spill – rett og slett fordi jeg eier så mange spill (spesielt siden jeg oftest kjøper spill i bundles og på salg), og skal man komme gjennom dem må man begynne et sted.
Jeg er jo også ganske glad i spill som ikke kan fullføres, som Sims og tycoon-spill, noe som gjør det bittelitt vanskeligere. Jeg er rett nok ufør, men jeg har ikke ubegrenset tid til å spille likevel. Her kommer en liste over de spillene jeg har fullført i år, etter rekkefølgen jeg har fullført dem i.
- Kelvin and the infamous machine
- Nancy Drew; Lights, camera, curses!
- Nancy Drew; Resorting to danger
- Agatha Christie ABC murders
- Nancy Drew; Last train to Bluemoon canyon
- Nancy Drew; Trail of the twister
- Nancy Drew; Shadow at the waters edge
- Nancy Drew; Captive Curse
- Orwell
- Kathy Rain
- What never was
- Modern tales; age of invention
- Life is Strange 2
Det aller beste spillet var kort og greit Life is Strange 2. Et spill som setter seg i sjela di på mer enn en måte. Historien handler om to brødre denne gang, som blir tvunget ut på en reise etter at noe forferdelig skjer – man må som vanlig ta en rekke valg – og det har en god del å si for historien. Jeg kommer nok til å spille det flere ganger, det er så mange veier man kan gå i det spillet.
Orwell er et spill hvor man arbeider for staten, sort of. Man overvåker folk og prøver å finne sammenhenger for å finne en terroristgruppe – man må selv bestemme hvilken informasjon som er viktig eller ikke. Utrolig gøy og interessant. Man blir dratt inn i det på en måte jeg ikke forventet. Gameplayet i seg selv er også veldig rent og enkelt, som forsterker inntrykkene, etter min mening.
Kathy Rain er et retro point and click adventure-spill, og det slår hardt på retrofeelsene jeg ikke visst jeg hadde. Stilen er pen, oppgavene er morsomme, og det er en hel masse kjærlighet lagt i dette spillet. Det er så nært perfekt som et slikt spill kan komme – stemmeskuespillerne er også veldig flinke og dialogen er god. Rett og slett ekstremt imponert.
Jeg likte dette spillet (hallo,det har Poirot) – men det er langt fra perfekt. (hvor er David Suchet, host kremt) Helt klart verdt tiden og pengene, om man liker denne typen spill, det var gøy, og ganske pent laget.
Jeg er fremdeles delt på dette spillet. For ja, det er morsomt, og ja det er pent – men det er også så sprøtt at det får rubber duck-løsningen i The longest journey til å virke fullstendig logisk. Og det kan være gøy – misforstå meg rett – men det ble litt for mye innimellom, og da blir litt av moroa borte for min del. Pikseljakt er ikke det jeg er mest glad i heller lenger. Verdt pengene, ja, med det forbeholdet at å søke på nett etter løsningen ikke kommer til å plage deg.
What never was er et veldig kort spill, som er av typen «jeg skulle ønske dette var første kapittel i et lengre spill». Det er pent og med en interessant historie.
Modern tales – age of invention er et hidden object-spill jeg har på xboxen. Historien er litt scifi, litt fantasy, og mye,mye klikking på småting. Avslappende om man liker denslags.
Siden jeg har spilt så mange Nancy Drew spill (jeg kjøpte en bundle med 20 spill i til en hundrelapp eller noe) tar jeg frem favoritten blant disse. Du vet som regel hva du får med Nancy Drew-spill, og det er helt okey tidtrøyte. Ikke noen fantastiske avsløringer eller sjokk hvem som har gjort hva, men det er morsomme gåter og hint, og noen absurd vanskelige ting som lett kan googles for det er mange som spiller dem.
Av andre spill jeg har spilt i år, (det er ganske mange..) vil jeg spesielt trekke frem ett jeg har spilt nylig, som til tross for sitt ekstremt enkle oppsett med tanke på grafikken, har dratt meg inn og holdt meg der i flere timer alt.
Velkommen skal du være, spillåret 2020!
MarielleNerder 