Den 13.disippel

ISBN: 9788203356223
Lånt på biblioteket.
Lenke til boka på bokelskere og goodreads.

Omtale fra forlaget

KAPERNAUM, 1978: En israelsk arkeolog avdekker en grav fra oldtiden. Samme dag forsvinner han sporløst. Det militære overtar utgravningen og forsegler gravkammeret.OSLO, 2014: På dødsleiet trygler en kollega av den nervesvake, underfundige og albino arkeologen Bjørn Beltø om hjelp. Samtidig blir hennes mann og sønn overfalt av ukjente gjerningsmenn.

Tom Egeland, en av mine norske favoritter, har skrevet bok fem i Bjørn Beltø-serien. Jeg er jo som kjent, fan av den, og kanskje ikke noe særlig objektiv, men denne boka smakte ikke like godt som de forrige. Det var et par setninger som stakk seg ut tidlig i boka, som irriterte meg. Det var en gammelmodig holdning herr Beltø hadde.

s.13 «De færreste ville klare å gjette at de er et par. Ingen av dem fremstår som homofile eller feminine. Tvert imot.»

Denne setningen irriterte meg så mye at jeg ikke leste videre på en hel uke. Sånn er nå jeg. Men så kommer han også med beskrivelser som dette;

s.259 «Advokat Weidemann er stor som en stegosaurus, nærmere to meter høy og bred som en buss over skuldrene.»

Et fint parti jeg likte;
s.376 «Å bli forlatt var min barndoms dulgte redsel. (…) Jeg tror aldri jeg røpet frykten for å bli forlatt for mamma eller pappa,som om det å ytre ordene i seg selv ville så en forrædersk spire i dem.»

Men det som skjedde etterhvert…var at jeg likte slutten. Så dette er kanskje ikke den Beltø-boka jeg likte best. Men den har den slutten jeg har likt best.

Det var også et hjerteskjærende lite stykke i boka, håper bildet er tydelig nok.

 

For flere smakebiter, klikk dere inn på Flukten fra virkeligheten-bloggen.