Name of the wind (Kingkiller chronicle #1) -Patrick Rothfuss

Tl;dr – Dette er uten tvil den beste fantasyboka jeg har lest på noen år.Les den!

images

Jeg har ikke hatt overskudd til å skrive i det siste, eller lyst, for den saks skyld. Jeg ramla inn i en strim av gode bøker, hvor denne var den første som ble slukt. Jeg har lest den ut og er halvveis i neste bok i serien, og kvier meg fordi den tredje er visst ikke utgitt ennå. (Jeg leste visst ut den andre boka før jeg skrev ferdig dette innlegget.)

Jeg har flaks. Det er som regel den første setningen i en bok som gjør at jeg kjenner at jeg og denne boka kommer til å få et langt vennskap. Denne boka er definitivt en av disse. Det er historier og sanger overalt i disse bøkene og det er en veldig ektefølt verden, en veldig definitiv verden med myter og religioner og folk. Jeg har kalt skrivestilen til Rothfuss for et lovechild mellom Robert Jordan og Joe Abercrombie, og det er den beste måten jeg kan beskrive det på. Det er definitivt klassisk fantasy med fantastiske vesener og trollmenn og det er noe av det beste jeg vet. Denne boka er så bra at den kommer til å ende opp i bokhylla mi, lurvete og fæl eller mange utlesninger, og jeg anbefaler den til alle som liker fantasy. Eller historier.

‘I have stolen princesses back from sleeping barrow kings. I burned down the town of Trebon. I have spent the night with Felurian and left with both my sanity and my life. I was expelled from the University at a younger age than most people are allowed in. I tread paths by moonlight that others fear to speak of during day. I have talked to Gods, loved women, and written songs that make the minstrels weep.

My name is Kvothe.

You may have heard of me’.

Gå på ditt lokale bibliotek og finn den. Det gjorde jeg!
Boka på Goodreads og bokelskere.

Advertisements

4 thoughts on “Name of the wind (Kingkiller chronicle #1) -Patrick Rothfuss

  1. Blir støtt hengande etter på ting eg allereie har byrja på, så denne og oppfølgjaren blir ståande ulest i hylla år etter år — så i vår tok kona endeleg og leste dei sjølv om dei var «mine» og eg sjølv ikkje hadde somla meg til dei enno. Ho, som deg, let svært vel over dei, trur ho anser dei som beste fantasyen ho har lese etter Scott Lynch sin «Gentleman Bastards»-sekvens.

    To bøker i hovudserien, ja, men òg ei spin-off bok som kom ut no svært nyleg («The Slow Regard of Silent Things») og ei novelle i den nesten-like-nylege novelleantologien «Rogues» (halvveges gjennom den samlinga sjølv og kan lett tilråde den, skjønt kjem nok til å hoppe over Rothfuss-historia til eg har lese bøkene hans fyrst) som er sett i same verd, om enn med andre hovudpersonar.

Kommenter gjerne her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s